S/Y Mosaikk

Krysser havet

Page 2 of 4

Innsjekk og utsjekk


Hei!

Det er lørdag 28.1 og vi ligger til kai i Le Marin på Martinique. Etter fem uker på svai hadde vi nå behov for noen dager til kai for å pleie Mosaikken litt ekstra.

Det kjennes godt å stelle med båten. Det meste handler om vedlikehold som nedvask både innvendig og utvendig, rubbing og polering, vask av tauverk, rensing av forgasseren på motoren til jolla, merking av kjettingen, vask av puter i salongen samt bunkring av mat og drikke.

Oi, hører jeg fra Jakob nede i motorrommet. Det er salt her, mye salt! Typisk tenker jeg! Vi har klart oss uten de store reparasjoner til nå, men det måtte vel komme. Kapteinen tar det hele med fatning. Hell i uhell ligger vi i hvert fall på rett sted for å få ordnet slike ting. Regner med at jobben dekkes av garantien hos Ragnar Ringstad i Fredrikstad ?

image

Innsjekk og utsjekk

Siden forrige oppdatering har vi sjekket inn og ut av flere land, alle med sine noe inkonsekvente regler og rutiner. Vi har sjekket ut av St. Vincent og Grenadinene, inn og ut av St. Lucia og inn på Martinique. Det betyr toll, customs, immigration og en mengde papirer og stempler. Er det noe vi har lært er det å smøre oss med tålmodighet, smile, gjøre som vi får beskjed om og tenke at dette er en del av totalopplevelsen.

Innsjekking på Bequia

Innsjekking på Bequia

Arkivering av inn- og utsjekkingsskjema???

Arkivering av inn- og utsjekkingsskjema???

Siden sist…

Etter en periode på Union Island reiste vi videre til Mayreau. Mayreau er en liten øy i Grenadinene kjent for sine flotte strender. Vi var kun innom en natt, men fikk gått en fin tur fra Saline bay til Salt whistle bay sammen med Caroline og Espen fra båten Marlene.

Her prøvesmaker vi på kråkeboller. Kan visstnok selges for 30 US$ for pundet (ca 450 g). Det var ikke vondt, men det var ikke spesielt godt heller. Det smakte i grunn bare salt. Mulig det fungerer bedre tilberedt.

Fra Mayreau seilte vi videre forbi St. Vincent til St. Lucia. St. Vincent og Grenadinene utgjør tilsammen ett land. Vi ble frarådet å stoppe på St. Vincent. Voldelige episoder ble referert til og de fleste seilere vi møtte nøyde seg med å seile forbi. Vi stoppet heller aldri på St. Vincent, men vi har aldri sett en flottere øy med sine grønne bratte fjell og klipper. På grunn av de høye fjellene regner det mer her enn andre steder og øya er svært fruktbar.

Tilbake til St. Lucia, øya vi ankom etter kryssingen av Atlanteren. Det føles på en måte som å komme hjem. Nå utforsket vi nye byer og ankringsområder.

Byen Soufriere var også et sted man burde være litt «på vakt» for. Heldigvis hadde ikke vi fått med oss det og tilbragte tre dager her. Det angrer vi ikke på.

image

image

I Soufriere besøkte vi «The Sulpur Springs». Et vulkansk område hvor vi unnet oss selv et gjørmebad. Bademesteren lovet at vi ville føle oss 10 år yngre.

Etter badingen tok vi bena fatt og fikk sett litt mer av byen. Vi kikker oss alltid om etter steder der de lokale velger å spise. Vi kom over et hyggelig sted der vi fikk servert både fisk, kjøtt og ulike salater tilberedt på lokalt vis til en rimelig penge. Vi kom i kontakt med stedets DJ, og vi fikk lyst til å komme tilbake senere samme kveld. Kvelden ble tilbragt fra pub til pub og mang en rompunch ble nytt sammen med de lokale. En hyggelig kveld!!

Dagen etter gikk turen videre til Marigot Bay før vi ankom Castries, øyas hovedstad. I forbindelse med ARC vant vi 1.plass i dobbelhand sailing og middag for to på hotellkjeden Sandels. Vi hadde bestilt bord til kl 17.00 og etter at både politiet og imigrasjonspolitiet tok oss i mot på jollebrygga med forsikring om at de ville passe på både båt og jolle satt vi i taxi på vei til hotellet kl 16.30.

Vi ble tatt flott i mot og skjønte med ett at dette var større enn vi var forberedt på. Vi kunne velge mellom 9 ulike restauranter og siden middagen ikke ble servert før kl 18.30 kunne vi gå opp i den ene baren, ta noen drinker og litt snacks så lenge.

Jaaaa veeel, all inklusive altså ? Det ble en kveld litt utenom det vanlige.

Neste morgen fikk vi selskap i havna, men vi skulle videre til Martinique.

image

Etter fem timer nydelig seilas har vi nå vært på Martinique i nesten to uker. Den første uken på svai i St. Anne med hundrevis av andre seilere. St. Anne er en liten hyggelig by med små butikker og kafeer, fine turstier og flotte strender.

Solnedgang i St.Anne

Solnedgang i St.Anne

Bursera Simaruba (Vestindisk bjørk)

Bursera Simaruba (Vestindisk bjørk)

Stranden Salines

På svai i St.Anne

Vi ble fort glad i den lille byen der solnedgangen hver kveld feires med fanfare og solhilsen fra canadiske seilere i nabobåten.

Så- tilbake til start. Fortsatt på Martinique, i havn på Le Marin. Kapteinen har funnet feilen. Det var lekkasje i et lokk på varmeveksleren. Nye deler er skaffet og feilen er reparert.

Etterhvert skal vi sjekke ut av Martinique og inn på Dominica. Men først må vi sjekke inn på Martinique igjen fordi vi har vært her lenger enn først planlagt….

En forsinket nyttårshilsen fra Mosaikk!!

Hei

Nyttårsaften ble for vår del feiret på Tobago Cays. Tobago Cays er en liten ubebodd øygruppe som er beskyttet av Horseshoe reef. Hele området er et naturreservat og vi har hørt at dette skal være et av de beste stedene å snorkle i Karibien. Det er et helt utrolig flott fargespill i vannet av ulike blå, turkise og grønne toner, strendene er hvite og stjernene lyser opp nattehimmelen.

I fem dager har vi befunnet oss mer under enn over vann. Med maske, snorkel og svømmeføtter er vi plutselig del av en annen verden der vi svømmer med fisker i all verdens farger, skilpadder og rokker.

Vi skulle hatt undervannskamera, men det ville nok uansett være vanskelig å gjenskape opplevelsen det er å svømme mellom korallene. Vi gjør likevel et forsøk med noen bilder for å gi et lite inntrykk.

På svai

På svai

image

Jakob tar nyttårsdusjen. Deilig å få av seg alt saltet.

Jakob tar nyttårsdusjen. Deilig å få av seg alt saltet.

Eirin tilbereder nyttårsmiddagen; Red Snapper med sitronrisotto og Brownies med krem og Champagne. Det var bare sigaren som manglet!

Eirin tilbereder nyttårsmiddagen; Red Snapper med sitronrisotto og Brownies med krem og Champagne til dessert. Det var bare sigaren som manglet!

Union Island, Clifton bay

For to dager siden kom vi til Union Island, Clifton Bay. Øya ligger kun 5 nm fra Tobago Cays. Overfarten som tok litt under en time ble brukt til å vaske både mannskap og båt da vi ble møtt av en kraftig regnbyge.

Clifton er en aktiv liten havn med en «cosmopolitan atmosphere» kan vi lese oss til i Windward Islands 2015-2016. Og ja, det stemmer for så vidt når vi rusler gjennom hovedgaten. Kafeer, restauranter, kite&surfshops og handcraftboder ligger tett og har et improvisert og hjemmesnekret sjarmerende utseende. Fargepaletten finner vi ikke i noen byggesak hjemme i Norge. En bod som har blitt stående halvferdig i fargestifter turkis og fersken føyer seg bare inn i resten av gata. I gaten bakenfor går mennesker, kyr, geiter og høns fritt, mens vi var der tilsynelatende i harmoni.

"Streeten i Clifton"

«Streeten i Clifton»

Bakgata...

Bakgata…

image

Tonic Man

Det finnes en mann for alt; fish man, bread man, coconut man og Tonic man. Tonic man ble vi kjent med i Clifton. På et bord langs hovedgaten hadde han rigget seg til og solgte egenproduserte naturviner og utredrikker. Med et stort engasjement fortalte han om produktene sine. Tonic man bor og har verksted på St. Vincent, men reiser fast til Clifton. Alt er 100 % naturlig, også vannet han bruker kom fra naturlige kilder på St. Vincent.

Tonic Man forteller oss også at det dyrkes Marihuana og at han kjenner til «the best shit you ever find». Vi spurte og grov om forretningsvirksomheten, produksjonen og lovligheten.

Engasjementet økte etter som handelen nærmet seg. Det er drikker som  forebygger kreft, diabetes, treg mage, impotens, hevelser og depresjon.

Vi har fått selskap. En gutt har stilt seg opp ved siden av oss og lener seg mot bilen til Tonic Man; «Dont listen to him», sier han. «He is a liar and he talks to much». Kan ikke du finne på noe annet å gjøre, sier Tonic Man.

Vi er overbevist, dette er bra saker! Vi ender opp med en flaske Jarplum wine. Spennende å møte en fyr med så stort engasjement, kunnskap og tro på egne produkter.

Tonic Man - handelen av Jarplum wine gjennomføres.

Tonic Man – handelen av Jarplum wine gjennomføres.

Coconut Man

Veien går videre til det lokale fruktmarkedet. Vi er på jakt etter grønne kokosnøtter. Nøttene kalles «water nuts». De er tidlige i modningsprosessen, fylt med vann og har kun et tynt lag med fruktkjøtt. Damen i fruktboden roper bort til en mann som sitter på en benk, The Coconut Man. Før vi har rukket å snu oss er han på vei opp stammen på den nærmeste palmen. «How much, whats the price», roper vi opp gjennom palmebladene. 5EC (ca 15 nok), roper han ned til oss. Ok, god deal tenker vi!

Film: http://youtu.be/kiUh22LHel4

image

image

Coconut Man

Coconut Man

Det er tydelig at vi har møtt «THE Coconut Man». Dette er noe han kan, og vi er imponert. Med kraft og presisjon skreller han toppen og snitter et lokk og et hull som vi drikker av. Når vannet er drukket opp kløyver han nøtta i to, kutter av et flak som vi bruker som skje for å ta ut det som er av fruktkjøtt.

Benken har nå blitt samlingssted for flere som ønsker kokosnøtter. Damen i fruktboden som ordnet det hele er ikke helt fornøyd da hele gevinsten går til Coconut Man. Men, etter at også hun får en nøtt blir stemningen en annen.

Jeg tror vi var heldige som fikk oppleve og treffe mannen med den lokale kunnskapen. Det var tydelig at flere lokale også satte pris på denne happeningen.

Jul i Bequia

Hei!

Fredag 23.12.16 kom vi til Bequia. Øya er en del av St. Vincent og Grenadinene. En herlig liten øy med ca 6000 innbyggere. Menneskene her kom med hvalskuter fra Nord Amerika, fra gårder i Skottland, fra Frankrike som pirater og som slaver fra Afrika (Windward Islands, 2015-2016).

Streeten i Bequia

Streeten i Bequia

image

 

Need a taxi?

Need a taxi?

Det har i mange år vært tradisjon for skandinaviske seilere å feire jul her. I år samlet 85 nordmenn fra 22 ulike båter seg på «Princess Margaret Beach» til hummerlag.

Hummer til årets julemiddag

Hummer til årets julemiddag

Jakob og jeg har snart vært her i fem dager. Vi ligger på anker i Admiralty Bay. Eller det vil si; vi ligger på bøye. Vi har vært fornøyde med vårt 15 kg Bruceanker hjemme i Norge. I sand holder det ikke like godt!! Natt til 1. juledag trodde Jakob vi hadde fått en ny Catamaran ved siden av oss. Det hadde vi ikke… Catamaranen som tidligere på dagen lå 20 meter bak oss lå nå på siden av oss. Vi hadde «dregget» i løpet av natten, og frem til det ble lyst sjekket vi status hvert 30 minutt. Så fort det ble lyst flyttet vi båten og betalte godt for å sikre oss litt søvn. Vi har skjønt at Rocnaanker er det som gjelder og etter noen flere avslappende dager på bøye er vi nå i ferd med å investere i et nytt 20 kg anker. Siste målinger skal gjøres i morgen. Passer det reiser vi videre til Tobago Cays. Ja ja, nok ankerprat og over til hummerprat.

Sammen med seilere fra båten «New Deal» og «Anneke» gikk vi i går en tur på stranden og tok en øl hos en local. Der møtte vi også to seilere fra Sør Afrika som har vært her flere ganger. Vi fikk smake «golden apple», en nydelig frukt jeg ikke kan beskrive smaken på. Hvis frukten er gul kan den spises som den er, er den grønn lages det en saus av peppersaus, salt og lime. Vi fikk smake begge deler, det er herlig å kjenne noen helt nye smaker. Vi spiste også mango med skall som visst nok skal være bra hvis man har mark i magen… Vi ble sittende lenge å prate og vi ble enige om å dele et måltid dagen etter. «Lennard the Lion» skulle ordne med poteter, hummer og grillet kokos til dessert. Vi skulle ta med egne tallerken, bestikk og tilbehør. Noen laget curryris, andre laget salat og vi tok med quinoa. For et måltid vi delte i dag, på stranden under et seil – den beste hummeren jeg har smakt!

Lennard the Lion tilbereder poteter på grillen.

Lennard the Lion tilbereder poteter på grillen.

Ellers prøver vi å ta inn over oss at vi nå er i Karibien og at vi har 4 mnd foran oss med utforsking av nye steder, reggae, snorkling, rompunch og seiling. Vi har allerede vært på tur i 5 mnd og Mosaikken har blitt vårt hjem. Turen går nå videre til Tobago Cays.

image

Vi klarte det!!! 14.12.16 kl 08.44.11

Hei!

Vi klarte det!!! Etter nesten 24 døgn på havet ankom vi St. Lucia 14.12.16 kl. 08.44.11 ( lokal tid). For en velkomst vi fikk! Applaus og tuting fra båtene vi passerte i havna, klemmer, rompunch og fruktkurv. Endelig, nå var vi fremme og kunne fortøye båten i brygga uten å tenke noe mer på vær og vind for en stund.

ARC startlinjen i Las Palmas. Foto fra Seilas.

ARC startlinjen i Las Palmas. Foto fra Seilas.

Det har vært noen spennende og utfordrende uker. Uheldigvis ble vårt tredje crew Jon syk kun dager før avreise og kunne ikke bli med oss på kryssingen. Jakob og jeg har derfor seilt alene med de plusser og minuser det innebærer.

Vi har kjørt et vaktsystem med 4 timer på og 4 timer av. Jakob har hatt vakt fra kl 20-00, jeg fra 00-04, Jakob fra 04-08, jeg fra 08-12. Frokost og lunsj har vi spist sammen under «overlappingen», middag har vi spist sammen før Jakob gikk på vakt kl 20. Dagene har vi stort sett hatt sammen selv om det ble behov for en del «powernaps» underveis.

Kapteinen sjekker at alt er i orden

Kapteinen sjekker at alt er i orden

Forpiggen = matskap, klesskap og oppbevaring av Spinnaker.

Forpiggen = matskap, klesskap og oppbevaring av Spinnaker.

Kryssingen av Atlanteren har for vår del vært veldig variert med tanke på vær og vind. Mange sa til oss i forkant at turen fra Norge og ned til Kanariøyene var mer utfordrende, men det er vi ikke enig i. Kryssing av Atlanteren med kun to er utfordrende. Vi har hatt alt fra ingen vind til mye vind opp i 19 m/s i kastene, sol, regnbyger og squalls som er sterkere tropiske byger. Vi har hatt blikkstille hav, rotete sjø og store dønninger du titter opp på fra cockpit.

På stille dager har vi tatt oss et bad på 5000 meters dyp. Flyteline ble kastet ut og på tur såpet vi oss inn med saltvannssåpe og badet i 28 grader.  Vi følte oss til tider som agn, men mens den ene badet holdt den andre utkikk. Vi tilberedte også flyvefisk til middag en av dagene. Det smakte veldig godt, en fet fisk med en litt mild makrellsmak. Bortsett fra det siste døgnet hvor vi plukket 30 fisk (!!!!) fra dekk har vi hatt besøk av 2-3 om natten. Flyvefiskene inspirerte til et eventyr som ble skrevet i sene nattetimer. Gjett om tantebarn både skal få eventyr, bilder og fiskevinger sendt i posten.

Flyvefisk

Flyvefisk

På dager med mye vær har vi nesten ikke sovet. Den siste uken hadde vi mellom 9-13 m/s og håndterte det bra. Det var kun de tre siste døgnene at været tok seg opp ytterligere og den ene squallen ble avløst av den andre. Jeg turde ikke være alene på natten og de siste to døgnene før mål sov Jakob kun få timet. Jeg takket for at det været ikke hadde kommet før, savnet et tredje crew og tenkte at jeg aldri skulle seile denne skuta hjem igjen.

Underveis på turen fikk vi daglige meldinger fra arrangøren. Vi fikk værmeldinger, oversikt over de andre båtene sine plasseringer samt andre beskjeder av betydning. Vi hadde også jevnlig kontakt med den norske båten Marlene og den svenske båten HavAnna. Vi fikk en følelse av ikke å være alene der ute. Tusen takk! Helt siden starten har vi hatt kontakt med familien hjemme. En spesiell takk til Jakob sin engasjerte pappa Jarl for tips om vær og vind samt andre båter sin plassering, mamma for betaling av alle regninger vi hadde glemt og søstern for alle tilsendte gåter underveis.

ARC er en turregatta. Jakob og jeg har stort sett hatt fokus på å komme oss trygt over Atlanteren og har hatt et seiloppsett som kan kombineres med hvile. Men vi må vel innrømme at konkurranseinnstinktet overtok i perioder da spinnakeren ble stående oppe døgnet rundt, Jakob trimmet, trimmet seg vekk og plasseringer til de andre båtene ble sjekket litt vel hyppig.  For mange som fulgte oss der hjemme på YB tracking kunne det kanskje se ut som vi hadde mange båter rundt oss på vei over.  Det hadde vi ikke. Vi så kun båter de 2-3 første dagene, etter det var vi alene. Alene om rutevalg og strategier. Vi lo godt når det tikket inn en melding fra mamma som lurte på hvorfor vi gikk en annen vei enn alle andre… Forstår samtidig at kursen sørover så rar ut.

Spinnakerseiling

Spinnakerseiling

På lørdag var det prisutdeling og det viste seg at vi har gjort det veldig bra. Litt forlegne mottok vi tre priser under sermonien; 3 plass i vår klasse, 1 plass i å seile kun to (dobbelhanded) og delt plass med den belgiske båten Anakin for minste båt. «Over all» har vi kommet på 22 plass av totalt 152 båter i cruicingklassen.

ARC 2016, prisutdeling.

ARC 2016, prisutdeling

Vi har nå vært 6 dager på St. Lucia og vi blir her blir her frem til 21.12. Dagene har vi brukt til å pleie mannskap og båt, sosialisere med de andre deltakerne, drikke rompunch, bade og gå turer. Snart seiler vi videre til Martinique for å bunkre før turen igjen går sørover til Tobago Cays hvor dager med snorkling venter.

Gode dager fra Jakob og Eirin

image

Its all about the sailing you know…

Hei godtfolk!

Etter to uker på Tenerife ankom vi Las Palmas 6.11. I skrivende stund er det 17.11 og kun 4 dager til vi starter seilasen over Atlanteren. Vi har brukt dagene godt, både til forberedelser på båten, proviantering, ulike seminarer og ikke minst å stifte bekjentskap med mange hyggelige medseilere.

ARC 2016 ( Atlantic Rally for Cruisers):

Det er over 200 båter fra 31 ulike nasjoner som søndag 20.11 forlater Las Palmas med kurs mot Karibien og St. Lucia. Noen av båtene er i «Racing division» andre i «Multihull division», men de fleste er i » Cruising division» som oss. Selv om vi skal på samme tur er vi svært ulike, med ulike drømmer og mål.

Vi er den minste båten som deltar i årets flåte. Det vil si det er faktisk en helt lik båt, en Comfortina 32, med crew fra Belgia som også skal delta. Two of a kind, gjett om det blir konkurranse Anakin ? Det er mange store båter med, og vi vil klart ligge i bakre rekke over Atlantern. Men, det er noen vi sannsynligvis kan måle oss litt med og det er våre gode svenske naboer på brygge Z, HavAnna (Fortissimo 33), båten Babette fra Norge (Najad 32) og Anneke (Beneteau oceanis 34).

For de som vil er det mulig å følge oss over Atlanteren. Vi har fått en tracker på båten som gjør at dere kan se hvor vi er, hvordan vi ligger an i forhold til de andre båtene og hvor fort vi seiler. For å følge med må dere laste ned en app som heter YB Races. Videre trykker dere på «add races» og legger til den som heter ARC og ARC plus. Vi er med i den som heter ARC 2016, Gran Canaria til St. Lucia. Dere kan søke opp alle de ulike båtene, vi har fått nummer 242. Tips! Se i bakre rekke ? Noen av racingbåtene har mål om å slå rekorden på ca 8 dager, vi regner med å bruke mellom 21-25 dager, men vi skal gjøre vårt beste for å få fart på skuta.

Glimt fra havna i Las Palmas

Glimt fra havna i Las Palmas

Hektisk aktivitet på brygga

Hektisk aktivitet på brygga

I tillegg til Jakob og meg har vi nå fått vår tredje medseiler ombord. Jon kom tirsdag 15.11 og skal være med oss frem til midten av januar. Jon er pappaen til Jakob sin kamerat Ole og har mye seilerfaring fra tidligere. Selv om ingen av oss har erfaring med en havkryssing som dette har Jon seilet over 30 ganger til Orkenøyene for å feire 17. mai. Det kjennes godt å ha en tredje mannskap med som har såpass med seilerfaring. Dagene frem til start skal vi bruke på og bli litt bedre kjent, gjennomgang av båt, sikkerhetsutstyr, skipsapoteket samt enes om vaktsystem og andre gjøremål på båten. Det ser ut som vi legger opp til et vaktsystem med 4 timers vakter. Jakob har vakt fra 20-00, Jon fra 00 til 04 og jeg fra 04 til 08. Vaktsystemet fortsetter gjennom dagen, men blir nok litt mer fleksibelt.

Mannskap på Mosaikk

Mannskap på Mosaikk

Jeg har hatt ansvar for provianteringen. Det krever mye forberedelser å planlegge alle måltider. Vi legger opp til tre måltider i løpet av dagen i tillegg til snacks, frukt som mellommåltider. Til frokost blir det havregryn/frokostblanding, til lunsj blir det brødmåltid, til middag har vi lagt opp til mye pasta, ris, linser og bønner. Alt dette skal få plass i en 32 foter som er rimelig full fra før, men det meste er nå på plass og alle skap har en egen liste over hva man kan finne der. Frukt og grønt er bestilt og blir levert på brygga i morgen. Samtidig med meg i fruktbutikken var det tre eldre herremenn som var i samme ærend. De lo godt av min «lille» bestilling, og det er jo klart når de har båter på 60 og 80 fot og et mannskap på 16. «Its all about the sailing you know – out there we are all the same» sa jeg kjekt før jeg gikk videre til neste butikk. Rimelig fornøyd med meg selv ?

Proviantering

Proviantering

Erfaringsmessig drikker vi mer vann enn annen drikke så vi har beregnet 3 liter vann pr person inkl te/kaffe/matlaging pr. dag. Kroppsvask og oppvask må foregå i saltvann evt i regnvann vi får samlet underveis. Det blir til sammen 225 liter vann som er fordelt på en 75 liters tank + flere 20 liters kannen som er stuet vekk nede i båten og på rekka.

Jakob jobber stadig med båten for å få den helt klar. Samtidig har vi vel nå innsett et man aldri blir helt klar. Krysser vi av en ting på lista, havner det gjerne to nye oppgaver på samtidig. Vi tror det er viktig ikke å bli med på kjøpegaloppen, men være fornøyd med det vi ha gjort og si at nok er nok. I dag blir det elektriske til det siste solcellepanelet ferdig i tillegg til en antenne for satellittelefonen.

Jakob fikser det meste

Jakob fikser det meste

Jeg tar en riggsjekk

Jeg tar en riggsjekk

Ellers har vi fått med oss flere seminarer. Vi har lært om downwind sailing, riggsjekk, førstehjelp, forventet vind og vindretning, proviantering, stjerner og planeter vi kan forvente å se i november/desember etc. Vi har også fått demonstrert en redningsaksjon med helikopter og bruk av nødbluss. La oss håpe vi aldri får brukt for de.

Helikopterredning

Helikopterredning

Vi er superklare for å kaste trossene, vi er spente og gleder oss masse. Neste oppdatering blir trolig ikke før vi ankommer St. Lucia i midten av desember. Følg oss gjerne og ønsk oss god seilas.

Hilsen fra mannskapet på Mosaikk

 

Siste dag mot Tenerife

Tenerife, Santa Cruz

Hei

Etter to uker i Lagos sammen med familien var tiden nå inne for å komme seg videre. Etter studering av vær og vind beslutter vi å seile direkte til Kanariøyene og Lanzarote i stede for innom Porto Santo og Madeira  som først var planen. Meldt lite vind var grunnen til at vi endret rute.

Vi tar en kort farvel med flere av de vi har blitt kjent med på brygga før vi kaster trossene mandag 17 oktober kl 18.45. Vi har den lengste etappen til nå foran oss. Det bygger seg alltid opp litt spenning før avreise og det er på en måte litt forløsende å komme seg av gårde. Samtidig er det litt vemodig å reise; forlate det trygge inn i det ukjente.

Marina de Lagos. Mosaikk og vår gode nabo Terje med båten Svante fra Oslo.

Marina de Lagos.
Mosaikk og vår gode nabo Terje med båten Svante fra Oslo.

Dagen starter med å laste ned nye GRIB-filer for å sjekke utviklingen av været.

Dagen starter med å laste ned nye GRIB-filer for å sjekke utviklingen av været.

Når jeg nå skriver har vi kommet frem til Kanariøyene, men underveis endret vi destinasjon til Tenerife. Vi leste oss litt opp på havner underveis på turen og Tenerife og byen Santa Cruz fristet. Endringen medførte ca ett døgn ekstra reisevei, men hva gjorde vel det… Vi hadde nok mat, drikke og drivstoff selv om det var et sted på veien vi ble litt usikre på sistnevnte.

Etappen vi nå har lagt bak oss er på ca 660 nm, den lengste etappen til nå. I gjennomsnitt har vi tilbakelagt 128 nm i døgnet for de som interesserer seg for sånn. Vi seilte i litt over 5 døgn. Så hvordan utarter dagene seg, jeg forsøker meg på en liten beskrivelse:

Klokken er 08.00 og Jakob er i ferd med å avslutte morgenvakta som startet kl 05.00. Tiden har han brukt til å holde utkikk, se på kartet og forberede ruten, trimme seil eller irritere seg over motorkjøring. Solen har akkurat stått opp og en ny dag venter. Har det vært god seiling er stemningen bedre enn om det har vært motorkjøring.

Jeg står opp og lager en skål med frokostblanding og te til oss mens Jakob oppdaterer meg på morningens hendelser. Etter frokost er det min tur, mens Jakob får noen timer søvn. Fra kl 08-11 er det lite som skjer og nesten ingen båter å se.  Jeg setter meg med en bok, lar tankene fly og nyter at solen og vinden varmer kroppen. Jeg er nybegynner når det gjelder seiling og gjør bare enkelte justeringer med seilene når jeg har vakt alene. Men jeg prøver meg, og lærer av virkningene det har på seilene og farten.

Jakob står opp etter 2-3 timer og resten av dagen har vi stort sett sammen. En av dagene det var lite vind tok vi oss tid til et lite bad på 3000 meters dyp. Det var 23 grader i vannet og vi fant frem saltvannssåpen.

image

Rundt 18.00 starter vi forberedelser av middagen. Det er greit å få spist før solen går ned litt over 19.00. Vi bytter på å lage middag. Vi tester ut og tenker en del på proviantering og meny for de tre ukene vi har fremfor oss over Atlantern. Hva kan oppbevares sammen, hvor lenge vil vi ha frukt og grønt, når må vi gå over på boksemat… På denne turen så menyen slik ut, for de så er interessert i sånn;

Dag 1: Tomatsuppe med egg og brød

Dag 2: Fisk og grønnsaker bakt i ovnen (favoritt)

Dag 3: Tagliatelle med tomatsaus og spanske kjøttboller (kokte pastaen i lokalt saltvann  som gjorde den veldig salt).

Dag 4: Strimlet oksekjøtt, risnudler og grønnsaker

Dag 5: Strimlet kyllingfilet, ris og grønnsaker

Dag 6: Lammegryte (turmat- hell på vann, la stå, vips ferdig).

Middagen avsluttes og vi tar en kopp te mens stjernene, Melkeveien og månen lyser på himmelen. Jakob tar vakta fra kl 21.30 til 00.30. Dette har for Jakob vært de tyngste vaktene og han har av og til tatt en «powernap» på benken ute.

Jeg står opp og tar vakta fra kl 01.00-04.00. Alltid litt kipt å stå opp midt på natta, men av en eller annen grunn har disse vaktene fungert for meg. For ikke og sovne er det greit å ha noe å pusle med. Jeg drikker litt te og spiser en frukt, tar på meg hodelykt med rødt lys og leser litt i boken min, tar en liten treningsøkt med øvelser man kan  få til i en seilbåt på havet, spiser pistasjenøtter (som har blitt en favoritt fordi vi må jobbe litt for å få de i oss), sjekker kart, AIS og leser litt igjen.

Jakob står opp og vi sitter en stund sammen før jeg legger meg igjen ca 05.00.

Ingen dager er helt like, men å ha faste rutiner på dette med mat og søvn ser vi er viktig.

Havet er stort! Etter fem døgn hvor vi kun har sett noen båter i ny og ned er det en merkelig følelse når lys fra land dukker opp i det fjerne. Det er helt mørkt når vi ankommer Tenerife kl 02.30 natt til søndag 23.10. Det første vi ser er et enkelt lite hvitt lys i det fjerne- et fyr. Etter hvert ser vi at lysene fra byen vi er på vei til lyser opp himmelen, vi kjenner nye lukter og hører nye lyder. Endelig- vi er fremme. Vi gir hverandre en klem og en «high five», vi klarte denne etappen også.

image

 

Vi er fortsatt i Portugal

Hei

Vi befinner oss fortsatt i Portugal. Siden sist har vi besøkt flere havner på vestkysten, kjøpt nytt fiskeutstyr (fortsatt ikke fått fisk, kun en som plutselig lå på dekk), ligget 5 dager på svai, og møtt familien min i Lagos hvor vi er nå.

Det ligger ann til en god fiskehistorie.

Det ligger ann til en god fiskehistorie.

Jakob og jeg har nå vært tre måneder på tur i Mosaikk. Det er stunder jeg tenker jeg aldri vil tilbake og det er stunder jeg lurer på hva jeg holder på med. For det meste nyter jeg havet, bølgene, stjernehimmelen,  solnedgangene, stillheten og tiden sammen med Jakob.

Når jeg får spørsmål om jeg har klart å «legge fra meg jobben», er svaret ja. Jeg tenker ikke så mye på de enkelte oppgaver og prosjekter, men det jeg merker er at «jaget og stresset» fortsatt sitter i kroppen. Jeg klarer fortsatt ikke helt å slappe av…., vi må videre, jeg må vite hva som skjer i morgen, vi må planlegge….Det er ikke bra, men jeg vet hva det er og jeg prøver å gi slipp litt etter litt.

Vi er nå i Lagos sammen med min familie. Vi kom tirsdag 4 oktober og møter søstern, Haakon, Even og Mari på stranda. Etter vi rundet Enseada de Sagres, inn på Algarvekysten, økte temperaturen i vannet med 4 grader og det ble plutselig sommer. Av med bukse, gensere og seiltøy, på med badetøy. Herlig, 21 grader i vannet.

Mamma var på plass torsdag 6 oktober. Det er fint å møte familien igjen. Jeg er kreps og familiekjær og det er godt å se alle igjen. Nå skal vi ha to uker sammen før de reiser hjem og vår ferd fortsetter mot Kanariøyene.

Hele gjengen samlet ?

Hele gjengen samlet ?

Mari og Even

Mari og Even

Vi nyter late dager i Lagos, men det er også jobb som må gjøres. På vår ferd gjennom Danmark, Nederland, England, Frankrike, Spania og nå Portugal er Norge faktisk billigst på båtutstyr. Ane og Haakon hadde derfor fylt opp kofferten med ankerrulle, elektrisk vinsj og noe annet småutstyr som vi manglet. Jakob fikser, som alltid!!!

image

Jakob fikser det meste, men det ser sånn ut mens han holder på. Jeg klager ikke!!!

Jakob fikser det meste, men det ser sånn ut mens han holder på. Jeg klager ikke!!!

Savnet etter fårikål ordnet seg…mor har laget middag ?

Fårikålgryta til a mor ❤️

Fårikålgryta til a mor ❤️

Vi vet enda ikke hvor ferden går videre. Det eneste vi vet er at vi skal være på Las Palmas 6. november. Da er det to uker til turregattaen vi skal være med på starter (ARC). Vi ser ann været før vi bestemmer oss for å seile til Madeira, langs Marokko eller direkte til Kanariøyene.

På gjensyn ?

Årstidene

Kryssing av Biscaya og litt til…

Hei

I skrivende stund befinner vi oss i Porto, Portugal. Det betyr at 508 nm er tilbakelagt med alt det innebar av små og store utfordringer.

Torsdag 15.9 kl 05.00:

Søstern har bursdag og jeg starter dagen med å sende en gratulasjon og gi beskjed om at vi nå starter seilasen over Biscaya. Vi regner med at det vil ta tre dager. Endelig er vi i gang! Vi har hatt det flott i Camaret, men det er ikke til å komme bort i fra at vi har sjekket værmeldinger tre ganger om dagen, at spenningen har bygd seg opp og at vi nå er overmodne for kryssing. Det er flere båter som forlater brygga i Camaret denne morningen. Det er godt å være flere, men det tar ikke mange timene før de er ute av synet.

Timene går fort og Jakob, jeg og autopiloten (som enda ikke har fått noe navn) bytter på å stå til rors. Når sant skal sies er det vel mest autopiloten som gjør jobben…

Jakob lager pai til middag og vi tar en liten øl hver for å feire at vi nå er i gang. Det er viktig å feire!

Jakob tar det første kveldsskiftet, etter det er vi helt ute av telling på hvem som sov når og hvor lenge. Vi må bli bedre til å føre logg på akkurat det. I løpet av natten og morgenkvisten bygger vinden seg opp og vi beslutter å rulle inn store deler av forseilet og reve storseilet, først rev 1, så rev 2. Alt går da så mye bedre…

image

Fredag 16.9:

Havregrøt til frokost og tannpuss i cockpitten. Det blåser stabilt mellom 10-12 s/m hele dagen og mer vestlig enn meldt. Det passet oss godt da båten trives bedre på slør enn lens. Vi bytter på å sove litt på formiddagen for å hente igjen litt søvn… De er ingen andre båter å se og kursen er satt. På et tidspunkt legger vi oss begge to med klokken på vekking med 20 minuttes intervaller. Klokken ringer, jeg stikker hodet opp, ingenting å melde, klokken ringer, Jakob stikker hodet opp, ingenting å melde…

Jeg lager middag (fajitas med grønnsaker) mens Jakob fører bestikk. Kapteinen er fortsatt litt trøtt ?

image

Tannpuss i Biscaya

Jakob fører bestikk

Jakob fører bestikk

Lørdag 17.3:

Jeg skulle ønske jeg fikk forklart hvordan månen har lyst opp nettene for oss i Biscaya. Vi var forberedt på mørket, men så fort solen gikk ned sto månen opp og lyste opp natten.

Midt på dagen kan vi skimte land. Det har gått raskere enn vi trodde. Mange velger A Coruna som første stoppested, men vi vil til videre til Vigo. Det betyr enda en natt, en natt med mye vind forbi Cabo Finisterre. Dette er et område som det ofte blåser godt og hvor det kan bli mye sjø. Vi hadde fått tips om enten å  holde 1 nm unna land eller 20nm ut.  Vi holder oss tett på land, ca 2 nm og er fornøyde med avgjørelsen.

Søndag 18.9 kl 09.30

Vi ankommer Vigo i solskinn, legger til på feil brygge men blir møtt av en hyggelig spanjol som hopper om bord og viser vei til rett plass. Vi finner frem pass, eierbevis på båten og forsikringspapirer, men han bare smiler og sier «manjana, manjana». Ok, vi venter til i morgen.

Etter en dusj og noen timer på øyet blir båten tatt hånd om. Jakob vasker båten utvendig for å få vekk alt saltet. Tauverk og seiltøy blir også spylt. Jeg tar meg av rydding og vasking innvendig.

Havna i Vigo

Havna i Vigo

Det er mye som kan sies om å seilasen over Biscaya, og jeg har forsøkt å gi et bittelite bilde. Men, det jeg sitter igjen med som kanskje den aller viktigste lærdommen er det gode samarbeidet mellom Jakob og meg. Det er bare oss to og sammen seilte vi i over 75 timer i strekk. Vi er gode til å lese hverandre, være sterk når den andre er lei, gi hverandre et smil og en klem og feire små og store seire. Det handler om å ta valg og stå ved de valgene man har tatt. Jakob er verdens beste skipper og jeg lærer hver eneste dag…

Spania og Portugal:

Siden vi ankom Spania har vi besøkt flere havner langs vestkysten. Etter to netter i Vigo seilte vi til Bajona. Der ble vi i en natt før vi seilte videre til Viano do Castello i Portugal. I Viano ble vi i to netter og utforsket byen.

Det var en gang tre bukkene bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete.....

Det var en gang tre bukkene bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete…..

Viano

Viano

image

I Viano ble vi også kjent med kunstneren Paulo Barros. Vi dumpet tilfeldigvis innom hans verksted og hadde en veldig hyggelig prat. Vi brukte litt av reisebudsjettet på et av hans bilder før han inviterte oss med på konditori og tipset oss om steder å besøke og fisker å fiske.. Vi har fått en venn i Viano!!

Møte med Paulo Barros

Møte med Paulo Barros

Akkurat nå er vi i Porto. Etter 35 nm for motor og et forsøk på å fiske med spansk pølse som agn ankom vi havna i går. I dag har vi leid sykler, kruset rundt i byen, spist berlinerboller i parken og kjøpt Backgammon på bruktmarked. Mulig vi reiser videre i morgen – «manjana manjana»

Innseilingen til Porto

Innseilingen til Porto

På sykkeltur i Porto

På sykkeltur i Porto

image

 

« Older posts Newer posts »

© 2018 S/Y Mosaikk

Theme by Anders NorenUp ↑