S/Y Mosaikk

Krysser havet

Author: eirinbn@hotmail.com (page 1 of 4)

Vi er hjemme!

Hei

Veien fra Aarhus til Grenå til Nøtterøy og hjemmehavna i Sande gikk fort og nå er vi hjemme. For en mottakelse vi fikk. Vi er heldige som har familie og venner rundt oss og vi setter stor pris på dere alle sammen. Tusen takk for at dere gjorde hjemkomsten  uforglemmelig!

Vi vinkes farvel i Danmark av Karin, Storm og Sander.

Vi vinkes farvel i Danmark av Karin, Storm og Sander.

Familie og venner på Fjærholmen, Nøtterøy.

Der det er hjerterom er det husrom – det er plass til alle i Mosaikken. Familie og venner stilte med flagg, kake og kaffe på Fjærholmen, Nøtterøy.

Anne Synnøve og Lars møtte oss med flagg og vannsprut allerede i Horten. Tusen takk til Anne Synnøve for flotte bilder på vår siste etappe.

Mosaikk på vei inn Holmestrandsfjorden. Det er lite vind så motorseiling må til for å rekke ETA.

image

Men en prat på fjorden med Anne Synnøve og Lars har vi tid til når de dukket opp utenfor Horten.

Vi fikk skjorte uten striper av Jarle før avreise. Nå synes vi kapteinen hadde gjort seg fortjent til stripene og vi teipet på seks striper med svart elektroteip på vei inn Sandebukta. Klart finutstyret måtte på - det var en dag for feiring!

Vi fikk hvit skjorte uten striper av Jarle Mogensen før avreise. Nå synes vi kapteinen hadde gjort seg fortjent til stripene og vi teipet på seks striper på hver side med svart elektroteip på vei inn Sandebukta. Klart finstasen måtte på – det var en dag for feiring!

Nøve, Jon, Nickolai og Hedda møtte oss på vei inn Sandebukta.

Nøve, Jon, Nickolai og Hedda møtte oss på vei inn Sandebukta.

Flott mottakelse i hjemmehavna på Nordre Jarlsberg brygge.

Flott mottakelse i hjemmehavna på Nordre Jarlsberg brygge.

Tusen takk for følget! 

Mosaikktur.no ble opprettet med tanke på å holde familie, venner og bekjente oppdatert på hvordan vi hadde det på langtur. I tilegg har vi nå en god dokumentasjon av turen som vi selv vil glede oss over fremover. Vi har forsøkt å gi et lite inntrykk av seilelivet, livet ombord på Mosaikk og vårt møte med nye steder og kulturer på veien. Det har av og til vært litt hodebry å finne steder med nettilgang, men stort sett har vi klart det uten at det har gått alt for lang tid mellom hver oppdatering… Vi vet at mange har fulgt med og det setter vi utrolig stor pris på. Vi har også skjønt at det er en del som har sendt hilsninger som ikke har kommet frem da vi fikk litt utfordringer med e-postkontoen underveis. Vi skal forsøke å ordne opp i det nå, men takker uansett for alle hilsninger.

Tusen takk til alle seilere vi har møtt underveis. Vi ser frem til nok en ankerdram og mimring over året som har gått.

Fremover vil vi gå i gjennom ufattelige mengder med foto og film, samle dagboknotater, loggbok, blogginnlegg, alle hilsninger og ting og tang vi har samlet underveis i en egen liten skattekiste.

Det har vært en tur vi aldri vil glemme!!!

IMG_5604

Hovsveien  13, Berger. Fremover skal vi bare somle, treffe folk, flytte ut av båt og inn i hus. Velkommen skal du være!!!

Tusen takk fra Jakob & Eirin

Hjemme i Danmark

Hei, kapteinen her

Det var herlig å krysse grensa til Danmark, jeg tok et screenshot av kartplotteren da vi kryssa grensa mellom Kiel og Langeland. Det er litt som å komme hjem i og med at jeg er halvt dansk og det var i Danmark jeg først begynte seiling med farfar Ove. Derfor syns jeg det er hyggelig å nevne han etter en lang tur som vi har vært på nå.
Hver sommerferie var det seiling til ulike destinasjoner i Danmark og mye av det jeg lærte sitter i ennå. Jeg når han ikke til støvelskaftet når det gjelder seilkutyme. Farfar seilte helst helt inn i båsen i Århus havn, vi gled det siste stykket inn etter at seilene ble sluppet, ellers var han nok ikke helt fornøyd.

image

Farfar og meg på vei ut av Århus havn (ca 1979)

 

Eirins bursdag
Vi snek oss opp langs Langeland på mandag kveld og knivet med en gammel vakker tolvmeter «Anita» i flere timer. Det blåste en lett bris som etterhvert gikk over i svak vind. Men det gikk fortsatt i 5 knop, vi hadde strømmen med oss.
Det hadde regnet helt fra Kielkanalen, men så stoppet det og solen kom igjennom under skyene. Seilene lyste opp og lyset var sånn som vi er vant med hjemmefra.

Full mundur, lusene har limt seg fast i regnet og vi må frem på dekk.

Det var ikke lenge mørk, omtrent fra nordenden av Langeland til vi passerte under Storebæltsbroen. Omtrent 3 timer, mens Eirin hadde vakt og Colour-line passerte mot Kiel. Vi hadde tenkt oss til Samsø, men da jeg overtok vakten og fikk søvnen ut av øynene innså jeg at det var blitt den 11. og Eirins bursdag! Nå hadde hun lagt seg.
Vi nærmet oss Samsø og jeg satt og tenkte på hvordan gjøre heder og ære på kjæresten, hun som i tillegg til å være kjæreste er 100% grunn til at vi er på tur.
Så nå har vi altså en situasjon der det er bursdag pluss avslutning på turen.
Det sank etterhvert grundig inn.
Samsø er nok fint, men det var ikke tiden for hasardspill, det var ikke annet å gjøre en å styre mot Århus. Gå i byen, middag ute, jajajaja, dette kan bli bra. Jeg hadde værgudene på min side, vinden økte litt og vi fikk en fin vinkel mot Århus.

Da vi ankom Århus lystbaadehavn kjente jeg meg nesten ikke igjen før vi var helt inne. Den er veldig forandret på 2000 tallet, det har vært ekstremt mye bygging av hovedsakelig boligkomplekser og kan vel sammenlignes litt med Tjuvholmen eller Sørengkaia i Oslo. Havnen er fortsatt hyggelig og den er under utvikling med nybygg som også skal fungere for VM-arrangement i seiling neste år. Men den gamle havnen som også var fiskerihavn med mye patina, tøffe typer med pipe, knallerter med ølkasse bakpå må nok bli mer i minnene. Men for all del det nye blir nok også bra når det får satt seg litt.

Onkel Jes kom på besøk på kvelden og vi feiret Eirins bursdag med å gå ut å spise, så tok vi kaffi’n i båten og, det ble en bra dag!

IMG_5546

I Århus havn med onkel Jes. (I bakgrunnen ses det nye klubbhuset under bygging).

Onsdag formiddag fikk vi besøk av Finn, Karin, kusine Helene og hennes barn Storm og Sander.Onkel Finn hadde bakt rundstykker og det ble frokost i båten.

 

Det skrives historie i Århus havn, Mosaikk treffer familie på vei hjem.                                                                                                      (Legg forøvrig merke til den «herlige» kuløren skroget har fått).

 

Resten av dagen tilbrakte vi i byen. Først var vi å så onkel Jes’s utstilling i Marcuskirken, der vi helt tilfeldig traff Pappas barndomsvenn Jens Peter og hans søster.

image

 

Etterpå fikk Eirin endelig tak i reker. Det har hun savnet hele turen, selvpillerræjer på cafe med en tørr hvitvin til.  Vi satt ute i solen og det ble en herlig avslutning i Århus.

Vi skulle gjerne seilt til andre havner når vi først er i Danmark, men som vi sier nå; det er ikke så langt hit heller, det har blitt kortere det siste året!

Og da er det bare «sjarmøretappen» igjen, holder vinden seg begynner vi turen hjem idag torsdag. Vi håper på et stopp i Kjøpmannskjær på Nøtterøy Lørdag og så videre til brygga i Sande Søndag. Klokken 14:00 klokker Mosaikk til kai, tenker vi.  Men når det er sagt så skal det seiles først. Vi holder ETA (estimated time of arrival) oppdatert på Facebook.

Det er veldig hyggelig hvis noen vil møte oss i havna for Ankerdrammen! (Eller med båt på fjorden Jarle 🙂

So long, fra Mosaikk!

På vei til Kielkanalen – mye har skjedd siden sist!

Hei godtfolk!

Det har blitt noen nautiske mil siden forrige oppdatering og mye har skjedd siden sist. Reisen har vært variert og innholdsrik fra havkryssing til seiling på kanalene i Nederland. Vi har plukket ut noen «highlights».

São Jorge

Fra 22. mai til 11. juni fikk vi utforsket Azorene og øyene Faial, Pico og São Jorge. São Jorge var siste stoppested før fastlandseuropa. Mens vi ventet på Haakon Fodnestøl som skulle være med oss på etappen til England utforsket vi øya og klargjorde Mosaikken til nok en havkryssing.

Fottur på São Jorge

Omvisning på kaffeplantasje. Eieren påstår det er Europas eneste kaffeplantasje og at kaffen (helt objektivt sett) er verdens beste. Sannheten deles nok med flere, blant annet en kaffeplantasje på Gran Canaria… Men, kaffen var god!!!

Hvem har de sterkeste oksene? Oksene skulle trekke paller med sementsekker.

IMG_5121

Oppdagelsestur på Sao Jorge. Herlig lys!

Kjetil og Johan i båten Majan rengjorte propellen vår før avreise. Tusen takk!!

Vi fikk satt vår «signatur» i havna på São Jorge.

Kryssing fra Azorene – Irland 

Det ble aldri Falmouth og England på oss slik planen var i utgangspunktet. Vinden ville ha oss både til Spania og Frankrike en periode, men vi endte altså opp i Irland. Det var blikk stille og tykk tåke da vi nærmer oss Fastnet Rock og sydvestspissen på Irland. Med kun 30 liter diesel igjen på tanken kunne vi onsdag 22.6 rope «land o hoy». 10 dager hadde vi brukt fra Azorene.

Vi fikk en deilig dag med spinakkerseiling.

Vi fikk en deilig dag med spinakkerseiling.

Haakon stilte med friskt mot og nye sluker – slikt blir det fisk av! Det ble både sashimi, chevice og ovnsbakt tunfisk.

Havblikk på nordatlanteren

Havblikk på Nord-Atlanteren. Av de 10 dagene vi brukte fra Azorene var nesten halvparten for motor.

Vi venter på at vinden skal snu slik værmeldingene antydet....

Vi venter på at vinden skal snu slik værmeldingene antydet – vi venter og venter og venter…

Mye kjærlighet var lagt i dagens dessert, som dessverre havnet på gulvet…

Det portugisiske gjesteflagget byttes ut med det irske.

Det portugisiske gjesteflagget byttes ut med det irske.

Landemerke "Fastnet Rock" i tåka.

Irlands sørligste punkt, landemerke  «Fastnet Rock» i tåka.

Første stopp i Irland ble i Baltimore for å fylle diesel. Fyren med tankbilen var borte, men han hadde 50 liter på dunker stående bak hushjørne - det holdt for oss!

Første stopp i Irland ble i Baltimore for å fylle diesel. Fyren med tankbilen var borte, men han hadde 50 liter på dunker stående bak hushjørne – det holdt for oss!

Crosshaven, Irland

IMG_5269

Tre dager fikk vi i Crosshaven. Den ene dagen utforsket vi den lille byen sammen med Haakon før han reiste tilbake til Flekkefjord. De to neste dagene brukte vi på gjennomgang og feilsøking for å finne ut hva som var feil med det elektriske. På vei inn mot Crosshaven begynte nemlig AIS, autopilot og GPS å slå seg av og på etter eget godtbefinnende…. Det viste seg å være litt saltvann i en av kontaktene som sender datasignaler mellom enhetene.

Jakob og Kjetil (fra båten Majan) fant ut av problemene med det elektriske. Takk for hjelpen kompis!

Mens Jakob holdt på med det elektriske fikk jeg rengjort båten innvendig og utvendig, vasket klær og gjort innkjøp. I og med at mye av tiden ble tilbragt i båten og på brygga fikk vi med oss mye av livet i havna. Vi lå på «The Royal Cork Yacht Club» (RCYC) sin marina. Seilklubben skal være den eldste i verden, ble etablert i 1720 og har vært lokalisert i Crosshaven siden 1966 (Cruising Irland, 2012). Det var daglig seilkurs for barn/unge og det var flott å se hvordan klubben involverte de unge i driften av klubben og marinaen. Ungdom tok i mot besøkende og henviste til plass, fylte diesel,  sto for opplæring av yngre medlemmer og klargjorde følgebåter, bøyer og annet regattautstyr.

Scilly Island,England

Fra Crosshaven gikk første etappe mot Scilly Island som er en liten øygruppe sørvest for England. Vi hadde hørt mye flott om disse øyene (Englands karibien) og hadde en overnatting på bøye i havnen utenfor øya St. Mary’s. En hyggelig liten øy med fulalt av crusskipturister den dagen vi var der.

IMG_5285

Amsterdam, Nederland

Kun avbrutt av et lite stopp i Dover for å fylle diesel gikk turen rett fra Scilly Island til Amsterdam. Vi brukte litt over tre døgn på denne etappen. Den engelske kanal kan være litt av en utfordring både med tanke på trafikk og strømforhold, men vi har blitt tøffere på bruk av VHFen og i stede for å lure på om vi kommer for nærme et lasteskip på 400 meter som går i 20 knop kaller vi den like gjerne opp…

Vi tok oss fire dager med storbyferie i Amsterdam.


IMG_5354

Vi utforsket det industrielle området Noord i Amsterdam. Stort verftsområdet som brukes til ulike arrangementer, kontainercafé og kanskje en natt på dette kranhotellet?

Vi utforsket det industrielle området Noord i Amsterdam. Stort verftsområdet som brukes til ulike arrangementer, kontainercafé og kanskje en natt på dette kranhotellet?

Fra storbyferie til seiling på kanalene

Fra Amsterdam gikk turen til Lemmer og videre på kanalene til Leeuwarden og Lauwersoog. En herlig avveksling fra hva vi tidligere har vært med på. Vi seilte gjennom åkerlandskap og små tettsteder.

Seil i åkerlandskap

Seil i åkerlandskap

Vi passerte flere små tettsteder på vår vei.

Vi passerte flere små tettsteder på vår vei.

Det gjaldt å «time» det hele gjennom sluser og broer. Opp med fendere, ned med fendere, fortøye på styrbord, fortøye på babord. Vi ble ganske gode på dette etterhvert og ordet «slusestemning» ble et nytt begrep ombord. Gikk alt som det skulle med timing og gjennomføring var stemningen på topp. Ble det venting i to timer fordi broen ikke åpnet på grunn av rushtid ble «slusestemningen» noe laber…

På vei inn til Leeuwarden. Vi rakk kveldens siste broåpning = god slusestemning.

På vei inn til Leeuwarden. Vi rakk kveldens siste broåpning = god slusestemning.

Byvandring i Leeuwarden

Byvandring i Leeuwarden

Mosaikk fortøyd langs elvebredden i Leeuwarden.

Mosaikk (fremst) fortøyd langs elvebredden i Leeuwarden.

Cuxhaven, Tyskland

I skrivende stund befinner vi oss på konditori i Cuxhaven. Egentlig hadde vi tenkt oss rett til Brunsbüttel og Kielkanalen, men bestemte oss for et lite stopp her i Cuxhaven for å sove litt. Seilforeningens havn ligger rett inn fra Elbe og sånn sett et bra sted å stoppe. Vi hadde hørt mye godt om marinaen og byen fra andre seilere.

På siste etappe hadde vi en litt kritisk episode. Det var mudringsarbeider langs Elbe som krevde ekstra oppmerksomhet.  En supplybåt endret plutselig kurs rett mot oss og de svarte ikke på vhf’en. Trafikketaten fikk kontakt, men da hadde vi allerede snudd og var på vei vekk fra den løpske skuta. Det var ingen god ide å vente lengre når avstanden var omlag 100 meter. Konklusjonen er vel at store skip også gjør feil..det er bare å være på vakt. Etter samtale med trafikketaten og noen timers søvn er vi nå klare for Kielkanalen, litt drama må man nok regne med på en så lang tur!

Trafikk seperasjonssone

Trafikkseparasjonssone inn mot Hamburg.

 

Trygt i havn på Azorene

Det har nå gått 10 dager siden vi ankom øya Faial og byen Horta. Det er god langturstemning i havna og vi begynner så vidt å bli avklimatisert etter nesten et halvt år i Karibien. Etter 18 døgn seilas er vi altså tilbake i Europa.

Endelig fremme - et godt fornøyd, litt slitent crew.

Endelig fremme – et godt fornøyd, litt slitent mannskap.

Atlanterhavskryssingen

Torsdag 4. mai kl 12.00 var avreisedag fra British Virgin Island. Vi tar opp badestigen og hekter på kjettingen. Det er som vi lukker inngangsdøren eller porten til Mosaikk. Det er på tide å dra videre. Vi kikker bort på Hakuna Matata, Sigurd og Johanna står klare. Vi gir hverandre et tegn, heiser dreggen samtidig og har nå ca. 2500 nm med hav foran oss.

Kvelden før avreise fra BVI - med Hakuna Matata.

Kvelden før avreise fra BVI – med Hakuna Matata.

Eirin godt plassert i hula, slik ser forpiggen ut dagen før avreise.

Eirin godt plassert i «hula». Slik ser forpiggen ut dagen før avreise.

Det tar ikke lang tid før Karibien er ute av syne. Nå lukkes det kapittelet og nye utfordringer venter. Litt vemodig, litt deilig.

Fin seiling, og sola varmer fortsatt.

Fin seiling, og sola varmer fortsatt.

Vi hadde studert været i lang tid. Værforholdene hjem over Nord-Atlanteren er noe helt annet enn passatvinden på vei til Karibien. Vi var forberedt på å manøvrere oss mellom høytrykk og lavtrykk og få en mer variert seiltur. De første dagene krysset vi oss oppover fra 18 til 28 breddegrad. Etter at lavtrykket som tok oss med ut i stiv kuling roet seg fikk vi mer sørvestlige vinder og vi kunne jobbe oss sakte men sikkert på slør og lens rett mot Horta som ligger på 38 breddegrad.

Jarl tar jobben med å holde utkikk på alvor!

Jarl tar jobben med å holde utkikk på alvor!

Eirin setter bestikk.

Eirin setter bestikk.

Lunsj må man ha selv om vinden uler og bølgene ruller...

Lunsj må man ha selv om vinden uler og bølgene ruller…

DCIM100GOPROGOPR1833.

Jarl og Eirin slapper av i cockpit etter at været har roet seg.

Jakob prøver å få noen timers søvn. For at han ikke skal dette ned fungerer madrassen i salongen som fender...

Jakob prøver å få noen timers søvn. For at han ikke skal dette ned fungerer madrassen i salongen som fender for øyeblikket…

Dagene får på sitt merkelige vis en rutine og flyter mer eller mindre i hverandre. Jarl hadde vakt fra kl. 20-24, Jakob fra kl. 24-04 og jeg fra kl. 04-08. Det er stor forskjell fra å være to til tre om ord. Vi fikk alle mer søvn, vi klarte å fokusere på flere ting enn seilingen og vi gjorde mer ut av måltidene. Alle måltider spiste vi sammen; müsli eller havregrøt til frokost, rugbrød til lunsj og diverse middagsretter som alle inneholdt enten løk, hvitløk, kål, gulrøtter eller squash (grønnsaker som holder seg relativt lenge) i tillegg til et eller annet på boks. Nattmat ordnet den enkelte selv. Det kunne være enten frukt (epler, grapefrukt og grønne bananer holder seg lenge), nøtter, middagsrester eller knekkebrød.

Oppvask og søppel vaskes med saltvann ute i cockpit.

Oppvask og søppel vaskes med saltvann ute i cockpit.

Gribfiler ble lastet ned morgen og kveld og posisjon, status og dagens høydepunkt ble utvekslet over satellitt med et utvalg av båter rundt oss.

Gribfiler fra xx

Gribfiler fra 21.mai

Samtaler med båten Tone 2 over satellitt.

Samtaler med båten Tone 2 over satellitt. Grå tekst er Mosaikk, blå tekst er Tone 2.

Utover selve seilingen ble det tid til både lesing, skriving, fisking, tyding av stjernehimmel, løsing av gåter, lytting til musikk og speiding etter Portugisiske krigsskip.

Mandag 22.mai begynner vi å se konturene av land i det fjerne. Og akkurat da er det som om resten av verden våkner. Vi ser blåhval på rundt 150 meters avstand, en flokk delfiner leker seg i bauen og over oss er det et yrende fugleliv. Plutselig blir det litt hektisk stemning ombord. Seil skal tas ned, fendere og fortøyningstau skal finnes frem og havna skal kalles opp over VHFen. Etterhvert får vi rigget oss til på resepsjonskaien og er ikke innom mindre enn fire kontorer for å sjekke inn.

18 dager og 2400 nm er tilbakelagt og når vi ser tilbake på kryssingen har vi hatt en utrolig flott tur. Skulle gjerne sluppet stiv kuling, men når alt gikk bra er det mye læring i en slik opplevelse. Hva gjorde vi som fungerte og hva ville vi gjort annerledes… Bortsett fra kurskomputeren til autopiloten som fikk en feil på kretskortet og til tider skrudde seg av og en episode med vann i forpiggen som gjorde at hele båten i noen timer ble gjort om til tørkeskap er båten også like fin. Mosaikk’en har fått en fin «langturpatina» og det er lett å se hvor vi det siste året har lent oss og holdt oss fast for å unngå å bli kastet rundt i båten 🙂 Litt ekstra pleie venter når vi kommer hjem.

Faial, Horta Marina

Horta marina er en travel marina og vi er heldige som fikk plass. Ved siden av oss ligger en tysker som skal seile til Kanariøyene. Foran oss ligger fem franske båter med tredve musikere/gjøglere som skal tilbake til Frankrike etter ett års turne. Det henger klær til tørk, madrasser luftes, det ropes fra toppen av mastene og det ligger en klase med bananer på brygga. Over alt vi kan se har seilere malt sitt «merke» – på brygga, på vegger, på benker. Det hele ser ut som et stort lappeteppe. Det skal visst bringe ulykke å reise fra Horta uten å sette sin signatur i havna.

IMG_4847

Et lappeteppe av signaturer

"Festina Lente" setter sin signatur på brygga.

«Festina Lente» setter sin signatur på brygga.

Havna fra toppen av masta

Havna fra toppen av masta. Pico, Portugals høyeste fjell (2351m)  ses i bakgrunnen med sky over toppen.

IMG_4767

Provisjonering – grønne bananer til modning.

Tradisjonen tro gikk vi raskt opp på «Peters» for en GinTonic. «Peters» har vært fast møtested for seilere siden 1918 og det ryktes at eieren sto klar med en GT når han så båter komme inn havna. Vi møtte Øyvind og Anne fra båten Anneke og spiste en deilig middag sammen (som ikke besto av hverken løk, hvitløk, kål, gulrøtter eller squash eller noe på boks!).

Gin&Tonic på "Peters".

Gin&Tonic på «Peters».

Nå nyter vi sakte, late dager i Horta og vi har god tid til å utforske øya. Når solen titter frem er det godt og friskt, akkurat som en norsk sommerdag. Du vet, den luften som gir kroppen energi – litt kaldt, samtidig som solen varmer.

IMG_4821

Et av Horta sine mange hyggelige nabolag. Jorda er svært fruktbar og mange dyrker frukt og grønnsaker rundt husene

IMG_4833

IMG_4917

Vulkanske klippeformasjoner

IMG_4951

Det er store kontraster på Faial; skrint og høye klipper i vest, grønt og frodig i øst. Toppen av vulkanen er skjult bak skylaget.

IMG_4952

Store områder er avsatt til beiting.

IMG_4982

Fra naboøya Pico som er kjent for sin vinproduksjon. Dette området står på Unescos verdensarvliste.

Neste etappe blir mot den engelske kanal.  Hvilken havn vi velger avhenger av vær og vind, men vi tar sikte på Falmouth.  Haakon kommer 7. juni og vi reiser så raskt været tillater det. Etappen er ca 1200 nm og vi regner med å bruke ca. 10 dager.  Dette blir også en spennende etappe. Forholdene er skiftende og vi forventer variert seiling. Det blir nok en etappe med vurdering av værvindu, vi satser på å treffe riktig på både avgang og rute 🙂 Det er fortsatt mange steder vi vil besøke, men vi begynner nå så smått å innse at vi ikke har så god tid før vi på nytt skal inn i huset i Hovsveien 13b.

Vi kikker på været hver dag og forbereder oss på nok en etappe.

Vi kikker på været hver dag og forbereder oss på nok en etappe.

På gjensyn – hilsen Mosaikk

Ny Atlanterhavskryssing venter!

St. Martin

I tre uker har St. Martin og Bobbys Marina vært vårt bosted. Våre nærmeste naboer var Ray (selvutnevnt pirat) og hunden hans Revenge, en litt tjukk haltende Golden retreiver. Sammen bodde de på ferga Treasure Seeker. Skuta hadde de, inntil de ble truffet av orkan i 2013, brukt til pirat-og sjørøverturer. Orkanen satte drømmen om videre piratliv og virksomhet langt tilbake. Ray visste ikke pr. dags dato om det ble noe fortsettelse av piratvirksomheten eller om han kom til å selge skuta. Det hele virket litt vemodig og historien om det å bli truffet av en orkan og hva dette hadde gjort med Ray og Revenge gjorde inntrykk.

Ray og Revenge

I 14 alt for raske dager har vi hatt familiebesøk. Det var flott å se de alle igjen. Dagene ble fylt med strandbesøk, bading, oppdagelsesreiser, god mat og gode samtaler. Vi prøvde å gi en liten smakebit av livet vi har levd de siste ni månedene, men det er nok vanskelig å sette seg inn i. På mamma sin 63 årsdag dro vi på overnattingstur med Mosaikken. Med fem voksne og to barn og båten fylt med alt som seg hør og bør av badetøy, svømmeføtter, kjølebag og kaffe på termos bar det av sted. Vi droppet ankeret i Grand Case og hoppet i det turkise vannet alle mann. Det er fint å dele slike opplevelser sammen. Neste gang vi ses kommer vi seilende inn Sandebukta.

På overnattingsbesøk i Grand Case

På overnattingsbesøk med familien  i Grand Case

Søstern snorkler

Søstern snorkler

British Virgin Islands (BVI) 

Søndag 23. april kom vi til BVI etter en fin nattseilas fra St. Martin. Vi ligger nå på anker med en line festet til et tre på land i Little Harbour, Peter Island.

Jeg sitter på dekk, båten gynger forsiktig frem og tilbake, solen skinner og rundt meg i det klare vannet svømmer stimer med fisk. En skilpadde stikker hodet opp i ny og ned og Pelikanene sikter seg inn etter dagens måltid før de stuper i vannet. Det er rart å tenke på – dette er siste stoppested før en ny kryssing av Atlanteren står for tur. Jeg puster tungt, og tenker at dette sikkert ikke blir siste tur.

Fortsatt tid til å glede seg over livet under vann.

Fortsatt tid til å glede seg over livet under vann.

Fasinerende former og farger

Fasinerende former og farger

Eirin rengjør Mosaikken! Litt arbeid må også til....

Eirin rengjør Mosaikken! Litt arbeid må også til….

Om tre dager kommer Jarl, pappaen til Jakob. Han skal være sammen med oss frem til Azorene. Det er nå ni mnd. siden han og Marit vinket oss farvel på Kjøpmannskjær, Nøtterøy med nyplukket rips, vaniljesaus og ønsker om en fin seilas. Det blir fint å se han igjen.

Nok en kryssing

Vi er ikke alene her vi ligger i Little Harbour. De norske båtene Go Beyond og Hakuna Matata ligger ved siden av oss. Stemningen er god og det ser ut til at vi alle har funnet en fin balanse mellom avslapping, forberedelser på båten og deling av strategier for kommende kryssing.

Go Beyond, Mosaikk og Hakuna Matata i Little Bay. Foto: Trond Arvik Røsvik

Go Beyond, Mosaikk og Hakuna Matata i Little Harbour. Foto: Trond Arvik Røsvik

Mosaikk og Hakuna Matata. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Mosaikk og Hakuna Matata. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Little Harbour, Peter Island. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Little Harbour, Peter Island. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Mosaikken seiler så raskt vi er klare etter Jarl kommer 30.4. Litt tid vil vi kanskje trenge på å sette han inn i det viktigste med båten, men det meste tar vi underveis.

Hvis været tillater det forsøker vi oss på en direkterute fra BVI til Azorene. Dette er en etappe på ca. 2500 nm og vi regner med å bruke ca. 25 dager. Seilere som skal krysse fra vest til øst har tidligere blitt anbefalt en nordlig rute (40 grader nord) for å få mest utbytte av vestlige vinder. Fordelen med denne ruten er større sannsynlighet for vestlige/sørvestlige vinder samt fordelaktige strømforhold. Bakdelen er en større hyppighet av stormer, samt en kaldere og våtere passasje enn om man legger seg noe lenger sør. Vi regner med å gå nordover mot Bermuda til vi kommer til ca. 30 grader nord før vi setter skuta østover. I og med at vi går såpass langt sør er det fare for at vi kommer i «stillebelte», områder uten vind. Vi har moderat menge med diesel med oss (220 liter), noe som betyr at vi kun kan gå ca 600 nm for motor. Vind må vi ha for å komme frem, men vi ligger gjerne nærmere et stillebelte enn en storm.

Mens jeg skriver kjenner jeg at jeg «grugleder» meg. Det er en fantastisk opplevelse å være på havet over så lang tid, men det er også slitsomt. Det bygger seg alltid opp litt spenning før en slik kryssing, det skal bli forløsende å komme seg avgårde. Neste gang dere hører fra oss er vi forhåpentligvis på Azorene. Men, været bestemmer og er det Spania vinden vil ha oss, ja så er det det. Safety first!

Følg oss på kryssingen

Mange fulgte oss på YB tracking på kryssingen fra Kanariøyene til St. Lucia. Denne gangen seiler vi alene (ikke som ARC-deltakere) og har derfor ikke samme trackingmulighet. Med litt goodwill fra søstern skal vi likevel forsøke å få lagt ut oppdateringer på Facebook om posisjon og status underveis.

Good luck sailors – se you all in the Azores!!

Fair wind & good sailing from Mosaikk.

DCIM100GOPROGOPR1281.

 

Mama’s calling

Hallo

Mama’s calling!

Jeg flyter i havet. Det turkise, lyseblå skinnende havet. Hvit sand og varme. Her er jeg sammen men Eirin og Jakob. De er like hele, utrolig brune og full av ny kunnskap og erfaringer om livet til sjøs. Det er godt å være sammen med dem og resten av familien.

En herlig barnevennlig strand gir også kos for de voksne.

IMG_4184

Barnebarn Even på 6 år og jeg er morgenfuglene, for en lykke. Første natt var overveldende, med start på terrassen kl 03.00. Helt stille – mørkt – stjerner. Vi så den nye dagen komme og sovnet der på hver vår sofa. Mari, snart 4, kom ut en sen kveld og så med store øyne på lyssatte badebasseng. Bestemor, det er helt magisk – lilla vann! I kveld skal vi alle bade i det lilla, blå, gule og røde vannet.

Vi liker godt å lage «sakte» ferie, aller mest elsker jeg å ha familien samlet rundt meg.

Familien samlet i Mosaikk

Familien samlet i Mosaikk

Dagene fylles med oppdagelsesferd. Folk er hyggelige og hjelpsomme, de er i alle farger fra lyse til mørke brune. Frodige og formfulle damer, unge rastafarityper med dreds til langt ned på ryggen. «Front og back gater» med turisme og butikker i front – folkeliv bak.

Mor og datter i fargerike gevanter.

Karnevaltid! Mari og Even følger spent med på barnetoget.

Karnevaltid! Mari og Even følger spent med på barnetoget.

IMG_4227[1]

Fint for Even å se tante og onkel igjen.

Hverdagslivet er enkelt og i stor kontrast til enorme båter, rike seilere og turister. Amerika preger også denne øya. En tror det ikke før en ser det. Alt er forstørret opp, kjøleskap, ketchupflasker, kaffekopper og glass. Også prisene der turistene ferdes. Men det er egentlig forståelig i denne kontrastenes verden.

Even synes det er spennende med kokosnøtter. Vi valgte butikk i stedet for klatretur til topps i en palme. Med hammer og kniv ble nøtta åpnet og familien delte kokossaft og kjøtt. Jakten på å høste kokosnøtt selv fortsetter.

Even og Jakob åpner kokosnøtt.

Even og Jakob åpner kokosnøtt.

God påske til dere alle.

Hilsen Sylvi

Välkommen, Bienvenue, Welcome

Hei godtfolk!

St. Barthelemy (St. Barths) er en liten øy midt i «De små Antiller». Mandag 13.3 ankom vi øya og ble ønsket «Välkommen» til øyas hovedstad Gustavia.

Øya ble i 1784 gitt i gave fra Frankrike til Sverige i bytte mot handelsrettigheter i Göteborg. St. Barths var i svensk eie i ca. 100 år før Sverige solgte den tilbake til Frankrike. Vi så fortsatt mange spor etter svensketiden; de fleste gater hadde både franske og svenske navn som f.eks Nygatan og Östra Strandgatan, alle historiske skilt hadde informasjon både på svensk, fransk og engelsk og vi dumpet også innom øyas eldste pub «Le Select» der vi på et skilt kunne lese: «Utlämingsställe för systembolaget, telefonbestallnigar kan göras».

I godt over en uke befant vi oss på St. Barths. Hovedfokuset var St. Barths Bucket regatta som samler mange av verdens største og flotteste superyachts. For å delta må du ha båt på over 30 meters lengde, d.v.s over 90 fot!

Regattaens storfine besøk var seks J-Class båter (Hanuman, Lionheart, Ranger, Shamrock V, Topaz og Velsheda).

J-class på startlinjen

J-class på startlinjen

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

23 mann på ripa og 1 mann med hjelm i bauen. Foto: Buna Luna

Vår favoritt og "over all winner", Velsheda med følgebåten "Bystander".

Vår favoritt og «over all winner», Velsheda med følgebåten «Bystander». Foto: Hakuna Matata.

Det var mange imponerende, mer eller mindre fine båter.

Maltese Falcon var flåtens største med sine 88 meter, tre selvstående roterende master som til sammen heiser 15 seil med et totalt seilareal på 2400m2.

image

Foto:Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Etter flere dager med regatta avsluttet vi vårt opphold på St. Barths med litt snorkling i Anse de Colombier og på den lille øya Ile Fourchue. Veien gikk videre til St. Martin som dere kan se i horisonten.

Colombier

Anse de Colombier

St. Maarten & St. Martin

Øya St. Maarten & St. Martin er delt i to; en nederlandsk og en fransk side. Det betyr to lite samkjørte, faktisk totalt forskjellige regler og rutiner for innsjekking og utsjekking. Her ombord hersket det i en periode full forvirring, men vi har nå sjekket inn på fransk side. I stedet for å sjekke inn hos Port Authority hvor innsjekking ville kostet ca $8 sjekket vi inn i en båtbutikk hvor det var gratis. Vi lå i en periode på anker på den franske siden av Simpson Bay Lagoon, noe som heller ikke kostet noe. Hvis vi derimot ville ligge på svai utenfor lagunen, i Marigot Bay ville det kostet oss et administrasjonsgebyr samt et gebyr for antall meter båt. Det var tydeligvis veldig få seilere som betaler denne avgiften og ingen så ut til å sjekke heller. Så nå har vi sneket oss til en plass i Marigot Bay, utenfor lagunen vi også! Jeg skal ikke starte med å forklare inn- og utsjekkingsregler på den nederlandske siden…

St. Martin skal være vårt hjemsted i noen uker fremover. Fra 4.-18. april får vi besøk av familie, både mamma, søstern, Haakon, Even og Mari. Det begynner å nærme seg et halvt år siden vi så de sist, den gang i Lagos, Portugal. Nå tar de turen over dammen og vi gleder oss så utrolig til å se de igjen.

St. Martin er også siste stoppested før fastlands Europa hvor det er enkelt å proviantere og sette båten i stand til nok en kryssing over Atlanteren.  Som mange der hjemme skal også vi bruke påsken til å få unna «vårpussen». Seil er gått over, sydd og forsterket, autopiloten er sjekket, rustfritt stål er pusset, provianteringsliste for to mnd. er laget, bunnen er rengjort, sinkanoder sjekket og flagget har fått nye sømmer. Listen er igjen lang av smått og stort som må gjøres før vi igjen er klare for en ny havkryssing.

Jakob legger på pads på storseilet.

Pussing av rustfritt stål

Jakob syr nye sømmer i flagget. Vi lånte symaskin av båten RAN. Da det viste seg at nålen var knekt forsøkte vi lykken på VHF kanal 10 (lokalt seilernett). Før vi hadde rukket å sette på plass mikrofonen fikk vi svar fra båten «Highland Fling». 10 minutter senere var vi på besøk hos Margaret og David og fikk 6 nye nåler.

«Hjemreisen»

Det kjennes litt rart at vi er i gang med planlegging av «hjemreisen». Selv om vi snart vender snuta østover minner vi oss selv om alle de spennende stedene som fortsatt venter, både British Virgin Island (BVI), Bermuda, Azorene og tilbake til fastlands Europa. Reisen er på langt nær slutt…

På forrige kryssing seilte Jakob og jeg alene. På tilbaketuren har vi vært så heldige å få med oss ekstra crew. Jarl, pappaen til Jakob, skal være med oss fra BVI til Bermuda og fra Bermuda til Azorene. Haakon, min svoger, skal være med oss fra Azorene til England. Det blir godt å være tre personer på kryssingen. Da er vi litt mindre sårbare om noe skulle oppstå. En liten presentasjon av crewet kommer senere.

På gjensyn!

«Innblåst» på Barbuda

Hei godtfolk!

Siden forrige oppdatering har vi vært innom både Guadeloupe og Antigua, men det var på Barbuda vi ville være når vinden satte inn.

Jeg holder utkikk på vei inn blant alle revene.

Jeg holder utkikk på vei inn blant alle revene.

Vi kommer seilende fra Antigua. Jeg står i bauen og holder utkikk. Vi skal finne veien inn blant alle revene på Gravenor Bay, Barbuda. Vi har lest oss til at kun erfarne revnavigatører bør vurdere dette, og at det må gjøres med forsiktighet. Adkomsten må planlegges slik at solen står over oss eller bak oss for lettere å se alle revene. Selv da skal det ikke være lett, skyene kan se ut som rev i det turkise vannet og går solen bak en sky blir vannet vanskelig å lese. Vi anser oss ikke som erfarne revnavigatører, men gjør likevel et forsøk. Vi tar det forsiktig og kommer frem til ankringsområdet uten problemer.

De neste dagene er det meldt mellom 12-16 m/s. Vi dropper ankeret på 3 meters dyp og forsikrer oss om at vi har godt feste. Ja vel, så dette er stedet vi har valgt å søke ly. På Barbuda, hvor øyas høyeste punkt er ca. 37 meter og med Atlanterhavet rett ut, kun beskyttet av Spaniah Point Reef.

Vi ser oss rundt, ingen andre båter har valgt samme strategi bortsett fra vårt reisefølge for tiden «Hakuna Matata» med Sigurd og Johanna ombord. Det viste seg imidlertid at strategien var god. Revet tok av for de store bølgene, og ankeret satt dypt i sanden.

Jakob slapper av i hengekøya med utsikt mot revet

Jakob slapper av i hengekøya med utsikt mot revet

I dagene som fulgte følte vi til tider at vi hang i et tynt snøre. Det forundrer oss stadig at et anker kan holde Mosaikken når det uler rundt oss og kjettingen står i helspenn. Det tar litt tid å vende seg til; » ligger vi litt for nærme nabobåten», «har vi dregget», «hvorfor svinger vi denne veien når alle andre svinger den andre veien», er vi for nærme land» eller «hva er det som lager den sinnsykt irriterende lyden…». Men vi har blitt gode på det og fant en egen ro på Barbuda.

Det er avslappende å bare ha natur rundt seg og Barbuda ble et av våre favorittsteder. Milevis med hvite strender, turkis vann, skilpadder og rokker og det beste av alt nesten ikke folk. Det ble tid både til snorkling og turer på land.

Eirin i nydelig snorklepositur

Eirin snorkler. Foto: Hakuna Matata

Snorkling med "Lille Mosaikk" ankret opp blant revene.

Snorkling med gummibåten ankret opp blant revene. Foto: Hakuna Matata.

Vi så flere rokker på Spanish Point. Både når vi snorklet, men også som store skygger i vannet.

Vi så flere rokker på Spanish Point. Både når vi snorklet, men også som store skygger i vannet. Foto: Hakuna Matata.

Skilpadde med ett ben

Skilpadde med ett ben. Bildet er fra Tobago Cays, men vi så mange på Barbuda også. Foto: Hakuna Matata.

Skilpadde blant båter på Tobago Cays. Foto: Hakuna Matata. NB! Vi ønsker oss også undervannskamera...

Skilpadde blant båter på Tobago Cays. Foto: Hakuna Matata. NB! Vi ønsker oss også undervannskamera…

Stranden på Cocoa Point er den flotteste vi noen gang har sett. Det hele virker iscenesatt...

Stranden på Cocoa Point er den flotteste vi noen gang har sett.

Øya med kun ca 1600 innbyggere sjarmerte. Barbuda utgjør sammen med Antigua ett land. Alt landet på Barbuda er offentlig. Siden ingen eier egen eiendom, kan den heller ikke selges til utenforstående. På den måten holder Barbuda kontroll på arealene. Det er nok mange som skulle hatt tak i Barbuda sin strandkant, men foreløpig nyter vi strendene stort sett alene.

Det er gjort flere forsøk på utvikling av øya, og det er vel usikkert hvor lenge de kan «stå i mot». Til nå har øya blant annet overlevd på salg av sand, men man vet ikke hvor lenge det kan fortsette. Et par resorter har klart å etablere seg på «Cocoa Point» og de få turistene som holder til her blir flydd inn med private fly og helikoptere. Den ene resorten har vært stengt noen år, men det ryktes at Robert De Niro har kjøpt det hele for å sette det i stand igjen. Vi nyter godt av at resorten er stengt og plukker med oss noen kokosnøtter på vei tilbake til båten.

Etter noen mnd. i Karibien har vi utviklet vår egen teknikk.

Etter noen mnd. i Karibien har vi utviklet vår egen teknikk.

Codrington er byen hvor de fleste er bosatt. Vi skjønte aldri helt når vi kom til «byen». Mulig det var når vi så flere biler enn esler i gatene eller når vi passerte familien som solgte grillet fisk, gresskarpannekaker, ris med bønner samt suppe under et provisorisk telt. Vi forsto etterhvert at Codrington var mindre by og mer et tettsted.

Johanna, Sigurd og Jakob venter på lunsj.

Johanna, Sigurd og Jakob venter på lunsj.

Ville esler i gatene. Hester går også fritt, men de har eiere.

Ville esler i gatene. Hester går også fritt, men de har eiere. Hester er forøvrig en viktig del livet på Barbuda, med hesteveddeløp annen hver søndag.

Forørig kunne Codrington by på en liten matbutikk. På grunn av dårlig vær hadde ingen båter fra Antigua lagt til på noen dager så frukt/grønt var ikke å oppdrive. Ellers så vi noen små «alt mulig» butikker, et par barer som var stengt mens vi var der, en politistasjon og selvfølgelig custom og imigrationoffice som vi måtte innom for å sjekke ut. Vi skulle videre….

Med 7 m/s og vinden i ryggen seilte vi søndag 13. mars fra hvite strender og stillhet til naboøya St. Barts ( St. Barthelemy). Etappen på 60 nm er den første «lengere» etappen i Karibien som ikke har endt opp i en kryss og med ett ser vi Hakuna Matata tar opp genakeren (seilt som spinnaker). Vi kunne ikke være noe dårligere…At spinnakeren lå nederst i stuverommet under madrassene i forpiggen og at den ikke var klargjort siden vi seilte over Atlanteren, hadde ingen betydning. Opp skulle den!

Hakuna Matata (Comfort 30) med genakker seilt som spinakker.

Fra 16.-19. mars er det St. Barts Bucket, en regatta som tiltrekker superyachts fra hele verden. I gatene lyser skilt som Prada, Gucci og Dolce Gabbana mot oss. For en overgang! I tillegg til regattaen er vi i grunn mest fornøyd med at vi nå har et sted vi kan kaste søpla vår, fylle vann og ikke minst dusje. Det begynner å bli 14 dager siden sist…

En av båtene som deltar i regattaen.

En av båtene som deltar i regattaen.

Vi kommer tilbake med mer bilder fra St. Barths Bucket i neste innlegg.

Ship o hoy fra Mosaikken

Welcome to Dominica, man!

Hei godtfolk

Med 10 m/s rett i siden på Mosaikken seilte vi fredag 10.2.17 fra St. Pierre på Martinique til Roseau på Dominica. I 7 knop  bykset vi oss de ca. 35 nm det er mellom de to øyene (landene). For en seilas, og for en velkomst; Welcome to Dominica, man!

Mosaikk på vei til Dominica. Fotograf Even Simensen

Mosaikk på vei til Dominica. Fotograf Even Simensen

Til rors

Til rors

Fra struktur, bonjour, euro, varme baguetter og Brie på franske Martinique blir vi igjen møtt av herlig kaos, rastafarier, markeder, reggie og fargeklatter av noen hus i selvstendige Dominica.

Fargeklatter av noen hus

Fargeklatter av noen hus

Haner i byen

Haner i byen

En Pickup har blitt henger

En Pickup har blitt henger

Dingybrygga i Roseau

Dingybrygga i Roseau

Ankerplass i Portsmouth

Ankerplass i Portsmouth

Salg av klær

Salg av klær

Fruktmarkedet i Roseau


PCidyll

Bygningsarbeider i Portsmouth

Butikk med hermetikk

Butikk med hermetikk

Vi har gledet oss til å utforske Dominica. Mesteparten av øya er dekket av regnskog og frister med mange spennende naturopplevelser. Dominica skal være regionens mest autentiske øy og det sies at hvis Christopher Colombus kom tilbake i dag ville Domininca være den eneste øya han ville kjent igjen (Leeward Island, 2015-2016).

Dominica har rundt 70 000 innbyggere og omtrent hele befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver. Færre enn 200 av øyas innbyggere er hvite. Dominica er også en av få øyer i det østlige Karibia med før-colombianske karibiske indianere; ca 3000 bor på østkysten (Wikipedia).

Engelsk er det offisielle språket på Dominica, men på grunn av historisk tilknytning til Frankrike finnes det et franskbasert kreolspråk «patois» som deler av befolkningen bruker.

Boat vendors

Hey man, want some lobster? What about some fruits, I have local oranges, pinappels, grapes… I am det breadman, want some? Hey skip, need a bouy, guide, taxi….???

Mange av landene i Karibien er fattige og lokale selgere i båt » boat vendors» som forsøker å tjene noen karibiske dollar er en del av hverdagslivet. Det tok litt tid å vende seg til denne formen for handel, men etterhvert har vi blitt vant til det. Med en porsjon ydmykhet for deres situasjon, tydelighet, litt humor og et vennelig smil finner vi de fleste vendors hjelpfulle og hyggelige.

En "vendor" kan se slik ut...

En «vendor» kan se slik ut…

Slik ut…

Slik ut…

Eller slik ut…

Av en eller annen grunn virker det som vi er litt lite attraktive.  Mulig det har med størrelse på båt å gjøre ? Det har faktisk vært tilfeller hvor vi har ropt etter selgerne for å høre om de har noe fisk til salgs.

I Dominica (Portsmouth) har selgerne organisert seg i noe som heter «Portsmouth Association of Yach Services (PAYS). Den av selgerne du kaller opp på VHF kanal 16 (!) eller som først møter deg for en handel er din og vil hjelpe deg med det du måtte trenge (bøye, vask av klær, guidede turer, taxi etc). Har du først gjort avtale med en vendor holder de andre seg unna.

Kanal 16 (internasjonal nød- og  kallekanal) blir her brukt til det meste. Når vi nærmet oss Portsmouth kunne en av gutta i PAYS annonsere på kanal 16 at det var grillfest for langturseilere på stranden i kveld til inntekt for foreningen. Arrangementet begynte klokken 19.00, de hadde både fisk, kylling og svin på grillen i tillegg til rompunch. Billettene kunne kjøpes på ankringsområdet, hvis vi kallet opp på kanal 16. Klart vi blir med; «Cobra Cobra Cobra, this is Mosaikk Mosaikk Mosaikk. We want two tickets for the barbecue tonight».

Karnevaltid

Februar er karnevalstid på Dominica og vi ble raskt tipset om «Socaparty» i byen St. Josef. Dette måtte vi få med oss! Sammen med Even og Anne i båten «Tone 2» hoppet vi inn i en buss, litt spente på hva som nå ventet oss.

Å reise med de lokale bussene er en opplevelse i seg selv. Bussene er gjerne fargerike Toyota Hiace med navn som «Big mama», «Family first», og «Trust no man». Bussene tuter i ett sett langs veien og det er bare å rope ut eller vinke inn bussen når den suser forbi. Det er alltid plass til en til så man må forberede seg på å sitte trangt. Man må også være forberedt på at bussen tar en avstikker hvis noen har bedt om det, at bussen plutselig ble en taxi eller at sjåføren stopper for å kjøpe seg en brukt TV på veien…

Anne, Even, Jakob og Eirin på vei til Socaparty

Men tilbake til Socaparty i St. Josef. Festen var allerede godt i gang når vi kom klokken 17.00. Her var det bare å kjøpe seg en rompunch, senke skuldrene og ta det hele innover seg. Vi trodde vi skulle se på et opptog med profesjonelle dansere og fargerike kostymer, men det viste seg i stede å være en stor gatefest. I en stor lastebil rigget med fullt bandutstyr og aggregat på henger kom det Socamusikk ut av de store høyttallere. Stemningen bygget seg opp, og mens jenter i trange shorts og korte topper klatret opp på lasteplanet, løftet gutta ledningsnettet opp slik at lastebilen kunne passere. Resten av folkemengden fulgte på med dansende gange, ristende romper og lår. Også var det oss da, vi skjønte jo at det ikke ville bli noe fest ved å stå igjen. Så vi ble med, gikk i dansende gange sammen med alle de andre.

Socaparty i St.Josef

Vi har kun møtt vennlighet på øya, bortsett fra en episode som kunne blitt kjedelig denne kvelden. Jakob hadde akkurat lagt pengene og min telefon på et trygt sted, med glemte sin egen telefon. I den tette folkemengden kjente han at noe ble dratt opp av baklommen, og i et brøkdel av et sekund tenkte han: der forsvant telefonen. Da var det allerede for sent….Men Anne som gikk rett bak Jakob fikk det hele med seg, og helt spontant og uten å tenke på konsekvenser nappet hun Jakob sin telefon ut av lommetyvene sin baklomme og ga den tilbake til Jakob. Alt dette skjedde i løpet av maks 5 sekunder og Jakob rakk akkurat og pirke gjerningsmannen på skulderen og se han i øynene før han forsvant i folkemengden. Han ble nok like overrasket som oss. Feststemningen ble noe dempet for en periode, men det hele tok seg raskt opp igjen. Dette kunne nok ha skjedd hvor som helst der store folkemengder er samlet, men vi fikk oss en vekker.

Til vanns og til lands

Dominica er en øy for naturelskere. Vi så oss ut noen turer vi ville utforske nærmere:

Valley of Desolation

Boiling Lake

Boiling Lake

Hytta til with Calypso i Pirats OF the Caribbean 2.

Indian River, Hytta til witch Calypso i Pirats OF the Caribbean 2.

Alexis guider oss rundt på brorens plantasje. Vi hadde sekken full av godsaker på vei hjem; kokosnøtter, kakafrukt, pasjonsfrukt, appelsiner, limeblader, sitrongress og kanel.

Alexis guider oss rundt på brorens plantasje. Vi hadde sekken full av godsaker på vei hjem; kokosnøtter, kakafrukt, pasjonsfrukt, appelsiner, limeblader, sitrongress og kanel.

Pointe Baptiste Estate Chocolate

Ikke store bedriften, her kjøles sjokoladen ned i kjøleskapet…

Chaudiere pool

Utsikt fra Fort Shirley, Cabrits national park

Utsikt fra Fort Shirley, Cabrits national park

Vi har fått besøk

Underveis på vårt opphold på Dominica ble vi tipset av Jakob sin venninne Imma om at hennes bror Peter og  kjæresten Merete også var på øya. Det viste seg også at de var på vei til hovedstaden Roseau og Anchorage Hotel , hvor vi lå ankret opp rett på utsiden. Hva er sjansen for det? Hadde ikke gått med god planlegging engang. Peter og Jakob var skjønt enige om at dette var et typisk godt møte, og møtes i Karibien uten planlegging. Det er slik vi liker det… ? Besøket ble hentet i jolla av Jakob og vi tilbragte en hyggelig kveld i Mosaikken sammen. Stort og smått ble delt, både fra der hjemme og erfaringer med å være på reise.

Hyggelig med besøk, Peter og Jakob

Hyggelig med besøk, Peter og Jakob

Reis til Dominica! 

Dominica er et herlig sted. Hvis du vil oppleve riktig «Karibian style» er dette stedet. Vi har blitt møtt av et åpent, nysgjerrig og vennlig folk, øya har mye å by på både til lands og til vanns, og øya er ganske så tilgjengelig ( fly til Martinique eller Guadaloupe og ferge til Dominica). Vi kommer helt sikkert tilbake!

I går seilte vi i lett pris over til franske Ilet des Saintes som ligger ca. 20 nm nord for Dominica. Her fant vi en «hemmelig» øy hvor vi lå nesten helt alene. Vi var kommet til Albatrossens rike. De flotte store fuglene er over alt. På knauser, i store reder i trærne, i vannet og svevende over oss. Det plasker rundt oss i det Albatrossen stuper i vannet og fyller gapet med fisk. Det viser seg også at øya er et skattekammer. Etter en kveldstur med jolla har vi både natursvamp, konkylier, døde koraller, kokosnøtter og en plankebit vi skal lage til klepp med oss tilbake.

Vi koser oss med selvplukket kokosnøtt på vei til Iles des Saintes.

Ship o hoy fra Mosaikken

Vil du seile med oss?

Hei

Det er 6.  februar og vi har fortsatt laaaaang tid igjen i Karibien. Men, det har så smått begynt å gå opp for oss at vi igjen skal krysse Atlanteren, denne gang på vei hjem.

Noen av dere har allerede hørt fra oss, nå søker vi etter 1-2 mannskap som vil dele eventyret sammen med oss!!

Returen blir omtrentlig som følger:

British Virgin Island (BVI), til Bermuda

Etappen er på ca 850 nm og vi regner med å bruke 7-8 dager. Avreise ca 1.mai.

Bermuda til Azorene

Etappen er på ca 1800 nm og vi regner med å bruke 15 dager. Avreise ca 15.mai.

Azorene til England eller Frankrike

Etappen er på ca 1200 nm og vi regner med å bruke 10 dager. Avreise ca 12.6.

Du må trives i båt!! Har du seilerfaring er det bra, men ikke et must. Du må være positiv og lærevillig. Som crew på Mosaikk vil du inngå i ordinært vaktsystem, ha dagvakter, nattevakter og byssevakt.

Interessert? Send en e-post til eirinbn@gmail.com eller en personlig melding på Facebook.

Eirin&Jakob

Older posts

© 2017 S/Y Mosaikk

Theme by Anders NorenUp ↑