Hei godtfolk!

St. Barthelemy (St. Barths) er en liten øy midt i «De små Antiller». Mandag 13.3 ankom vi øya og ble ønsket «Välkommen» til øyas hovedstad Gustavia.

Øya ble i 1784 gitt i gave fra Frankrike til Sverige i bytte mot handelsrettigheter i Göteborg. St. Barths var i svensk eie i ca. 100 år før Sverige solgte den tilbake til Frankrike. Vi så fortsatt mange spor etter svensketiden; de fleste gater hadde både franske og svenske navn som f.eks Nygatan og Östra Strandgatan, alle historiske skilt hadde informasjon både på svensk, fransk og engelsk og vi dumpet også innom øyas eldste pub «Le Select» der vi på et skilt kunne lese: «Utlämingsställe för systembolaget, telefonbestallnigar kan göras».

I godt over en uke befant vi oss på St. Barths. Hovedfokuset var St. Barths Bucket regatta som samler mange av verdens største og flotteste superyachts. For å delta må du ha båt på over 30 meters lengde, d.v.s over 90 fot!

Regattaens storfine besøk var seks J-Class båter (Hanuman, Lionheart, Ranger, Shamrock V, Topaz og Velsheda).

J-class på startlinjen

J-class på startlinjen

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

23 mann på ripa og 1 mann med hjelm i bauen. Foto: Buna Luna

Vår favoritt og "over all winner", Velsheda med følgebåten "Bystander".

Vår favoritt og «over all winner», Velsheda med følgebåten «Bystander». Foto: Hakuna Matata.

Det var mange imponerende, mer eller mindre fine båter.

Maltese Falcon var flåtens største med sine 88 meter, tre selvstående roterende master som til sammen heiser 15 seil med et totalt seilareal på 2400m2.

image

Foto:Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Etter flere dager med regatta avsluttet vi vårt opphold på St. Barths med litt snorkling i Anse de Colombier og på den lille øya Ile Fourchue. Veien gikk videre til St. Martin som dere kan se i horisonten.

Colombier

Anse de Colombier

St. Maarten & St. Martin

Øya St. Maarten & St. Martin er delt i to; en nederlandsk og en fransk side. Det betyr to lite samkjørte, faktisk totalt forskjellige regler og rutiner for innsjekking og utsjekking. Her ombord hersket det i en periode full forvirring, men vi har nå sjekket inn på fransk side. I stedet for å sjekke inn hos Port Authority hvor innsjekking ville kostet ca $8 sjekket vi inn i en båtbutikk hvor det var gratis. Vi lå i en periode på anker på den franske siden av Simpson Bay Lagoon, noe som heller ikke kostet noe. Hvis vi derimot ville ligge på svai utenfor lagunen, i Marigot Bay ville det kostet oss et administrasjonsgebyr samt et gebyr for antall meter båt. Det var tydeligvis veldig få seilere som betaler denne avgiften og ingen så ut til å sjekke heller. Så nå har vi sneket oss til en plass i Marigot Bay, utenfor lagunen vi også! Jeg skal ikke starte med å forklare inn- og utsjekkingsregler på den nederlandske siden…

St. Martin skal være vårt hjemsted i noen uker fremover. Fra 4.-18. april får vi besøk av familie, både mamma, søstern, Haakon, Even og Mari. Det begynner å nærme seg et halvt år siden vi så de sist, den gang i Lagos, Portugal. Nå tar de turen over dammen og vi gleder oss så utrolig til å se de igjen.

St. Martin er også siste stoppested før fastlands Europa hvor det er enkelt å proviantere og sette båten i stand til nok en kryssing over Atlanteren.  Som mange der hjemme skal også vi bruke påsken til å få unna «vårpussen». Seil er gått over, sydd og forsterket, autopiloten er sjekket, rustfritt stål er pusset, provianteringsliste for to mnd. er laget, bunnen er rengjort, sinkanoder sjekket og flagget har fått nye sømmer. Listen er igjen lang av smått og stort som må gjøres før vi igjen er klare for en ny havkryssing.

Jakob legger på pads på storseilet.

Pussing av rustfritt stål

Jakob syr nye sømmer i flagget. Vi lånte symaskin av båten RAN. Da det viste seg at nålen var knekt forsøkte vi lykken på VHF kanal 10 (lokalt seilernett). Før vi hadde rukket å sette på plass mikrofonen fikk vi svar fra båten «Highland Fling». 10 minutter senere var vi på besøk hos Margaret og David og fikk 6 nye nåler.

«Hjemreisen»

Det kjennes litt rart at vi er i gang med planlegging av «hjemreisen». Selv om vi snart vender snuta østover minner vi oss selv om alle de spennende stedene som fortsatt venter, både British Virgin Island (BVI), Bermuda, Azorene og tilbake til fastlands Europa. Reisen er på langt nær slutt…

På forrige kryssing seilte Jakob og jeg alene. På tilbaketuren har vi vært så heldige å få med oss ekstra crew. Jarl, pappaen til Jakob, skal være med oss fra BVI til Bermuda og fra Bermuda til Azorene. Haakon, min svoger, skal være med oss fra Azorene til England. Det blir godt å være tre personer på kryssingen. Da er vi litt mindre sårbare om noe skulle oppstå. En liten presentasjon av crewet kommer senere.

På gjensyn!