S/Y Mosaikk

Krysser havet

Month: april 2017

Ny Atlanterhavskryssing venter!

St. Martin

I tre uker har St. Martin og Bobbys Marina vært vårt bosted. Våre nærmeste naboer var Ray (selvutnevnt pirat) og hunden hans Revenge, en litt tjukk haltende Golden retreiver. Sammen bodde de på ferga Treasure Seeker. Skuta hadde de, inntil de ble truffet av orkan i 2013, brukt til pirat-og sjørøverturer. Orkanen satte drømmen om videre piratliv og virksomhet langt tilbake. Ray visste ikke pr. dags dato om det ble noe fortsettelse av piratvirksomheten eller om han kom til å selge skuta. Det hele virket litt vemodig og historien om det å bli truffet av en orkan og hva dette hadde gjort med Ray og Revenge gjorde inntrykk.

Ray og Revenge

I 14 alt for raske dager har vi hatt familiebesøk. Det var flott å se de alle igjen. Dagene ble fylt med strandbesøk, bading, oppdagelsesreiser, god mat og gode samtaler. Vi prøvde å gi en liten smakebit av livet vi har levd de siste ni månedene, men det er nok vanskelig å sette seg inn i. På mamma sin 63 årsdag dro vi på overnattingstur med Mosaikken. Med fem voksne og to barn og båten fylt med alt som seg hør og bør av badetøy, svømmeføtter, kjølebag og kaffe på termos bar det av sted. Vi droppet ankeret i Grand Case og hoppet i det turkise vannet alle mann. Det er fint å dele slike opplevelser sammen. Neste gang vi ses kommer vi seilende inn Sandebukta.

På overnattingsbesøk i Grand Case

På overnattingsbesøk med familien  i Grand Case

Søstern snorkler

Søstern snorkler

British Virgin Islands (BVI) 

Søndag 23. april kom vi til BVI etter en fin nattseilas fra St. Martin. Vi ligger nå på anker med en line festet til et tre på land i Little Harbour, Peter Island.

Jeg sitter på dekk, båten gynger forsiktig frem og tilbake, solen skinner og rundt meg i det klare vannet svømmer stimer med fisk. En skilpadde stikker hodet opp i ny og ned og Pelikanene sikter seg inn etter dagens måltid før de stuper i vannet. Det er rart å tenke på – dette er siste stoppested før en ny kryssing av Atlanteren står for tur. Jeg puster tungt, og tenker at dette sikkert ikke blir siste tur.

Fortsatt tid til å glede seg over livet under vann.

Fortsatt tid til å glede seg over livet under vann.

Fasinerende former og farger

Fasinerende former og farger

Eirin rengjør Mosaikken! Litt arbeid må også til....

Eirin rengjør Mosaikken! Litt arbeid må også til….

Om tre dager kommer Jarl, pappaen til Jakob. Han skal være sammen med oss frem til Azorene. Det er nå ni mnd. siden han og Marit vinket oss farvel på Kjøpmannskjær, Nøtterøy med nyplukket rips, vaniljesaus og ønsker om en fin seilas. Det blir fint å se han igjen.

Nok en kryssing

Vi er ikke alene her vi ligger i Little Harbour. De norske båtene Go Beyond og Hakuna Matata ligger ved siden av oss. Stemningen er god og det ser ut til at vi alle har funnet en fin balanse mellom avslapping, forberedelser på båten og deling av strategier for kommende kryssing.

Go Beyond, Mosaikk og Hakuna Matata i Little Bay. Foto: Trond Arvik Røsvik

Go Beyond, Mosaikk og Hakuna Matata i Little Harbour. Foto: Trond Arvik Røsvik

Mosaikk og Hakuna Matata. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Mosaikk og Hakuna Matata. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Little Harbour, Peter Island. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Little Harbour, Peter Island. Foto: Trond Arvik Røsvik.

Mosaikken seiler så raskt vi er klare etter Jarl kommer 30.4. Litt tid vil vi kanskje trenge på å sette han inn i det viktigste med båten, men det meste tar vi underveis.

Hvis været tillater det forsøker vi oss på en direkterute fra BVI til Azorene. Dette er en etappe på ca. 2500 nm og vi regner med å bruke ca. 25 dager. Seilere som skal krysse fra vest til øst har tidligere blitt anbefalt en nordlig rute (40 grader nord) for å få mest utbytte av vestlige vinder. Fordelen med denne ruten er større sannsynlighet for vestlige/sørvestlige vinder samt fordelaktige strømforhold. Bakdelen er en større hyppighet av stormer, samt en kaldere og våtere passasje enn om man legger seg noe lenger sør. Vi regner med å gå nordover mot Bermuda til vi kommer til ca. 30 grader nord før vi setter skuta østover. I og med at vi går såpass langt sør er det fare for at vi kommer i «stillebelte», områder uten vind. Vi har moderat menge med diesel med oss (220 liter), noe som betyr at vi kun kan gå ca 600 nm for motor. Vind må vi ha for å komme frem, men vi ligger gjerne nærmere et stillebelte enn en storm.

Mens jeg skriver kjenner jeg at jeg «grugleder» meg. Det er en fantastisk opplevelse å være på havet over så lang tid, men det er også slitsomt. Det bygger seg alltid opp litt spenning før en slik kryssing, det skal bli forløsende å komme seg avgårde. Neste gang dere hører fra oss er vi forhåpentligvis på Azorene. Men, været bestemmer og er det Spania vinden vil ha oss, ja så er det det. Safety first!

Følg oss på kryssingen

Mange fulgte oss på YB tracking på kryssingen fra Kanariøyene til St. Lucia. Denne gangen seiler vi alene (ikke som ARC-deltakere) og har derfor ikke samme trackingmulighet. Med litt goodwill fra søstern skal vi likevel forsøke å få lagt ut oppdateringer på Facebook om posisjon og status underveis.

Good luck sailors – se you all in the Azores!!

Fair wind & good sailing from Mosaikk.

DCIM100GOPROGOPR1281.

 

Mama’s calling

Hallo

Mama’s calling!

Jeg flyter i havet. Det turkise, lyseblå skinnende havet. Hvit sand og varme. Her er jeg sammen men Eirin og Jakob. De er like hele, utrolig brune og full av ny kunnskap og erfaringer om livet til sjøs. Det er godt å være sammen med dem og resten av familien.

En herlig barnevennlig strand gir også kos for de voksne.

IMG_4184

Barnebarn Even på 6 år og jeg er morgenfuglene, for en lykke. Første natt var overveldende, med start på terrassen kl 03.00. Helt stille – mørkt – stjerner. Vi så den nye dagen komme og sovnet der på hver vår sofa. Mari, snart 4, kom ut en sen kveld og så med store øyne på lyssatte badebasseng. Bestemor, det er helt magisk – lilla vann! I kveld skal vi alle bade i det lilla, blå, gule og røde vannet.

Vi liker godt å lage «sakte» ferie, aller mest elsker jeg å ha familien samlet rundt meg.

Familien samlet i Mosaikk

Familien samlet i Mosaikk

Dagene fylles med oppdagelsesferd. Folk er hyggelige og hjelpsomme, de er i alle farger fra lyse til mørke brune. Frodige og formfulle damer, unge rastafarityper med dreds til langt ned på ryggen. «Front og back gater» med turisme og butikker i front – folkeliv bak.

Mor og datter i fargerike gevanter.

Karnevaltid! Mari og Even følger spent med på barnetoget.

Karnevaltid! Mari og Even følger spent med på barnetoget.

IMG_4227[1]

Fint for Even å se tante og onkel igjen.

Hverdagslivet er enkelt og i stor kontrast til enorme båter, rike seilere og turister. Amerika preger også denne øya. En tror det ikke før en ser det. Alt er forstørret opp, kjøleskap, ketchupflasker, kaffekopper og glass. Også prisene der turistene ferdes. Men det er egentlig forståelig i denne kontrastenes verden.

Even synes det er spennende med kokosnøtter. Vi valgte butikk i stedet for klatretur til topps i en palme. Med hammer og kniv ble nøtta åpnet og familien delte kokossaft og kjøtt. Jakten på å høste kokosnøtt selv fortsetter.

Even og Jakob åpner kokosnøtt.

Even og Jakob åpner kokosnøtt.

God påske til dere alle.

Hilsen Sylvi

Välkommen, Bienvenue, Welcome

Hei godtfolk!

St. Barthelemy (St. Barths) er en liten øy midt i «De små Antiller». Mandag 13.3 ankom vi øya og ble ønsket «Välkommen» til øyas hovedstad Gustavia.

Øya ble i 1784 gitt i gave fra Frankrike til Sverige i bytte mot handelsrettigheter i Göteborg. St. Barths var i svensk eie i ca. 100 år før Sverige solgte den tilbake til Frankrike. Vi så fortsatt mange spor etter svensketiden; de fleste gater hadde både franske og svenske navn som f.eks Nygatan og Östra Strandgatan, alle historiske skilt hadde informasjon både på svensk, fransk og engelsk og vi dumpet også innom øyas eldste pub «Le Select» der vi på et skilt kunne lese: «Utlämingsställe för systembolaget, telefonbestallnigar kan göras».

I godt over en uke befant vi oss på St. Barths. Hovedfokuset var St. Barths Bucket regatta som samler mange av verdens største og flotteste superyachts. For å delta må du ha båt på over 30 meters lengde, d.v.s over 90 fot!

Regattaens storfine besøk var seks J-Class båter (Hanuman, Lionheart, Ranger, Shamrock V, Topaz og Velsheda).

J-class på startlinjen

J-class på startlinjen

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

Foto: Buna Luna

23 mann på ripa og 1 mann med hjelm i bauen. Foto: Buna Luna

Vår favoritt og "over all winner", Velsheda med følgebåten "Bystander".

Vår favoritt og «over all winner», Velsheda med følgebåten «Bystander». Foto: Hakuna Matata.

Det var mange imponerende, mer eller mindre fine båter.

Maltese Falcon var flåtens største med sine 88 meter, tre selvstående roterende master som til sammen heiser 15 seil med et totalt seilareal på 2400m2.

image

Foto:Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Kan du se Mosaikken? Foto: Buna Luna

Etter flere dager med regatta avsluttet vi vårt opphold på St. Barths med litt snorkling i Anse de Colombier og på den lille øya Ile Fourchue. Veien gikk videre til St. Martin som dere kan se i horisonten.

Colombier

Anse de Colombier

St. Maarten & St. Martin

Øya St. Maarten & St. Martin er delt i to; en nederlandsk og en fransk side. Det betyr to lite samkjørte, faktisk totalt forskjellige regler og rutiner for innsjekking og utsjekking. Her ombord hersket det i en periode full forvirring, men vi har nå sjekket inn på fransk side. I stedet for å sjekke inn hos Port Authority hvor innsjekking ville kostet ca $8 sjekket vi inn i en båtbutikk hvor det var gratis. Vi lå i en periode på anker på den franske siden av Simpson Bay Lagoon, noe som heller ikke kostet noe. Hvis vi derimot ville ligge på svai utenfor lagunen, i Marigot Bay ville det kostet oss et administrasjonsgebyr samt et gebyr for antall meter båt. Det var tydeligvis veldig få seilere som betaler denne avgiften og ingen så ut til å sjekke heller. Så nå har vi sneket oss til en plass i Marigot Bay, utenfor lagunen vi også! Jeg skal ikke starte med å forklare inn- og utsjekkingsregler på den nederlandske siden…

St. Martin skal være vårt hjemsted i noen uker fremover. Fra 4.-18. april får vi besøk av familie, både mamma, søstern, Haakon, Even og Mari. Det begynner å nærme seg et halvt år siden vi så de sist, den gang i Lagos, Portugal. Nå tar de turen over dammen og vi gleder oss så utrolig til å se de igjen.

St. Martin er også siste stoppested før fastlands Europa hvor det er enkelt å proviantere og sette båten i stand til nok en kryssing over Atlanteren.  Som mange der hjemme skal også vi bruke påsken til å få unna «vårpussen». Seil er gått over, sydd og forsterket, autopiloten er sjekket, rustfritt stål er pusset, provianteringsliste for to mnd. er laget, bunnen er rengjort, sinkanoder sjekket og flagget har fått nye sømmer. Listen er igjen lang av smått og stort som må gjøres før vi igjen er klare for en ny havkryssing.

Jakob legger på pads på storseilet.

Pussing av rustfritt stål

Jakob syr nye sømmer i flagget. Vi lånte symaskin av båten RAN. Da det viste seg at nålen var knekt forsøkte vi lykken på VHF kanal 10 (lokalt seilernett). Før vi hadde rukket å sette på plass mikrofonen fikk vi svar fra båten «Highland Fling». 10 minutter senere var vi på besøk hos Margaret og David og fikk 6 nye nåler.

«Hjemreisen»

Det kjennes litt rart at vi er i gang med planlegging av «hjemreisen». Selv om vi snart vender snuta østover minner vi oss selv om alle de spennende stedene som fortsatt venter, både British Virgin Island (BVI), Bermuda, Azorene og tilbake til fastlands Europa. Reisen er på langt nær slutt…

På forrige kryssing seilte Jakob og jeg alene. På tilbaketuren har vi vært så heldige å få med oss ekstra crew. Jarl, pappaen til Jakob, skal være med oss fra BVI til Bermuda og fra Bermuda til Azorene. Haakon, min svoger, skal være med oss fra Azorene til England. Det blir godt å være tre personer på kryssingen. Da er vi litt mindre sårbare om noe skulle oppstå. En liten presentasjon av crewet kommer senere.

På gjensyn!

© 2018 S/Y Mosaikk

Theme by Anders NorenUp ↑