Hei godtfolk!

Siden forrige oppdatering har vi vært innom både Guadeloupe og Antigua, men det var på Barbuda vi ville være når vinden satte inn.

Jeg holder utkikk på vei inn blant alle revene.

Jeg holder utkikk på vei inn blant alle revene.

Vi kommer seilende fra Antigua. Jeg står i bauen og holder utkikk. Vi skal finne veien inn blant alle revene på Gravenor Bay, Barbuda. Vi har lest oss til at kun erfarne revnavigatører bør vurdere dette, og at det må gjøres med forsiktighet. Adkomsten må planlegges slik at solen står over oss eller bak oss for lettere å se alle revene. Selv da skal det ikke være lett, skyene kan se ut som rev i det turkise vannet og går solen bak en sky blir vannet vanskelig å lese. Vi anser oss ikke som erfarne revnavigatører, men gjør likevel et forsøk. Vi tar det forsiktig og kommer frem til ankringsområdet uten problemer.

De neste dagene er det meldt mellom 12-16 m/s. Vi dropper ankeret på 3 meters dyp og forsikrer oss om at vi har godt feste. Ja vel, så dette er stedet vi har valgt å søke ly. På Barbuda, hvor øyas høyeste punkt er ca. 37 meter og med Atlanterhavet rett ut, kun beskyttet av Spaniah Point Reef.

Vi ser oss rundt, ingen andre båter har valgt samme strategi bortsett fra vårt reisefølge for tiden «Hakuna Matata» med Sigurd og Johanna ombord. Det viste seg imidlertid at strategien var god. Revet tok av for de store bølgene, og ankeret satt dypt i sanden.

Jakob slapper av i hengekøya med utsikt mot revet

Jakob slapper av i hengekøya med utsikt mot revet

I dagene som fulgte følte vi til tider at vi hang i et tynt snøre. Det forundrer oss stadig at et anker kan holde Mosaikken når det uler rundt oss og kjettingen står i helspenn. Det tar litt tid å vende seg til; » ligger vi litt for nærme nabobåten», «har vi dregget», «hvorfor svinger vi denne veien når alle andre svinger den andre veien», er vi for nærme land» eller «hva er det som lager den sinnsykt irriterende lyden…». Men vi har blitt gode på det og fant en egen ro på Barbuda.

Det er avslappende å bare ha natur rundt seg og Barbuda ble et av våre favorittsteder. Milevis med hvite strender, turkis vann, skilpadder og rokker og det beste av alt nesten ikke folk. Det ble tid både til snorkling og turer på land.

Eirin i nydelig snorklepositur

Eirin snorkler. Foto: Hakuna Matata

Snorkling med "Lille Mosaikk" ankret opp blant revene.

Snorkling med gummibåten ankret opp blant revene. Foto: Hakuna Matata.

Vi så flere rokker på Spanish Point. Både når vi snorklet, men også som store skygger i vannet.

Vi så flere rokker på Spanish Point. Både når vi snorklet, men også som store skygger i vannet. Foto: Hakuna Matata.

Skilpadde med ett ben

Skilpadde med ett ben. Bildet er fra Tobago Cays, men vi så mange på Barbuda også. Foto: Hakuna Matata.

Skilpadde blant båter på Tobago Cays. Foto: Hakuna Matata. NB! Vi ønsker oss også undervannskamera...

Skilpadde blant båter på Tobago Cays. Foto: Hakuna Matata. NB! Vi ønsker oss også undervannskamera…

Stranden på Cocoa Point er den flotteste vi noen gang har sett. Det hele virker iscenesatt...

Stranden på Cocoa Point er den flotteste vi noen gang har sett.

Øya med kun ca 1600 innbyggere sjarmerte. Barbuda utgjør sammen med Antigua ett land. Alt landet på Barbuda er offentlig. Siden ingen eier egen eiendom, kan den heller ikke selges til utenforstående. På den måten holder Barbuda kontroll på arealene. Det er nok mange som skulle hatt tak i Barbuda sin strandkant, men foreløpig nyter vi strendene stort sett alene.

Det er gjort flere forsøk på utvikling av øya, og det er vel usikkert hvor lenge de kan «stå i mot». Til nå har øya blant annet overlevd på salg av sand, men man vet ikke hvor lenge det kan fortsette. Et par resorter har klart å etablere seg på «Cocoa Point» og de få turistene som holder til her blir flydd inn med private fly og helikoptere. Den ene resorten har vært stengt noen år, men det ryktes at Robert De Niro har kjøpt det hele for å sette det i stand igjen. Vi nyter godt av at resorten er stengt og plukker med oss noen kokosnøtter på vei tilbake til båten.

Etter noen mnd. i Karibien har vi utviklet vår egen teknikk.

Etter noen mnd. i Karibien har vi utviklet vår egen teknikk.

Codrington er byen hvor de fleste er bosatt. Vi skjønte aldri helt når vi kom til «byen». Mulig det var når vi så flere biler enn esler i gatene eller når vi passerte familien som solgte grillet fisk, gresskarpannekaker, ris med bønner samt suppe under et provisorisk telt. Vi forsto etterhvert at Codrington var mindre by og mer et tettsted.

Johanna, Sigurd og Jakob venter på lunsj.

Johanna, Sigurd og Jakob venter på lunsj.

Ville esler i gatene. Hester går også fritt, men de har eiere.

Ville esler i gatene. Hester går også fritt, men de har eiere. Hester er forøvrig en viktig del livet på Barbuda, med hesteveddeløp annen hver søndag.

Forørig kunne Codrington by på en liten matbutikk. På grunn av dårlig vær hadde ingen båter fra Antigua lagt til på noen dager så frukt/grønt var ikke å oppdrive. Ellers så vi noen små «alt mulig» butikker, et par barer som var stengt mens vi var der, en politistasjon og selvfølgelig custom og imigrationoffice som vi måtte innom for å sjekke ut. Vi skulle videre….

Med 7 m/s og vinden i ryggen seilte vi søndag 13. mars fra hvite strender og stillhet til naboøya St. Barts ( St. Barthelemy). Etappen på 60 nm er den første «lengere» etappen i Karibien som ikke har endt opp i en kryss og med ett ser vi Hakuna Matata tar opp genakeren (seilt som spinnaker). Vi kunne ikke være noe dårligere…At spinnakeren lå nederst i stuverommet under madrassene i forpiggen og at den ikke var klargjort siden vi seilte over Atlanteren, hadde ingen betydning. Opp skulle den!

Hakuna Matata (Comfort 30) med genakker seilt som spinakker.

Fra 16.-19. mars er det St. Barts Bucket, en regatta som tiltrekker superyachts fra hele verden. I gatene lyser skilt som Prada, Gucci og Dolce Gabbana mot oss. For en overgang! I tillegg til regattaen er vi i grunn mest fornøyd med at vi nå har et sted vi kan kaste søpla vår, fylle vann og ikke minst dusje. Det begynner å bli 14 dager siden sist…

En av båtene som deltar i regattaen.

En av båtene som deltar i regattaen.

Vi kommer tilbake med mer bilder fra St. Barths Bucket i neste innlegg.

Ship o hoy fra Mosaikken