S/Y Mosaikk

Krysser havet

Month: januar 2017

Innsjekk og utsjekk


Hei!

Det er lørdag 28.1 og vi ligger til kai i Le Marin på Martinique. Etter fem uker på svai hadde vi nå behov for noen dager til kai for å pleie Mosaikken litt ekstra.

Det kjennes godt å stelle med båten. Det meste handler om vedlikehold som nedvask både innvendig og utvendig, rubbing og polering, vask av tauverk, rensing av forgasseren på motoren til jolla, merking av kjettingen, vask av puter i salongen samt bunkring av mat og drikke.

Oi, hører jeg fra Jakob nede i motorrommet. Det er salt her, mye salt! Typisk tenker jeg! Vi har klart oss uten de store reparasjoner til nå, men det måtte vel komme. Kapteinen tar det hele med fatning. Hell i uhell ligger vi i hvert fall på rett sted for å få ordnet slike ting. Regner med at jobben dekkes av garantien hos Ragnar Ringstad i Fredrikstad ?

image

Innsjekk og utsjekk

Siden forrige oppdatering har vi sjekket inn og ut av flere land, alle med sine noe inkonsekvente regler og rutiner. Vi har sjekket ut av St. Vincent og Grenadinene, inn og ut av St. Lucia og inn på Martinique. Det betyr toll, customs, immigration og en mengde papirer og stempler. Er det noe vi har lært er det å smøre oss med tålmodighet, smile, gjøre som vi får beskjed om og tenke at dette er en del av totalopplevelsen.

Innsjekking på Bequia

Innsjekking på Bequia

Arkivering av inn- og utsjekkingsskjema???

Arkivering av inn- og utsjekkingsskjema???

Siden sist…

Etter en periode på Union Island reiste vi videre til Mayreau. Mayreau er en liten øy i Grenadinene kjent for sine flotte strender. Vi var kun innom en natt, men fikk gått en fin tur fra Saline bay til Salt whistle bay sammen med Caroline og Espen fra båten Marlene.

Her prøvesmaker vi på kråkeboller. Kan visstnok selges for 30 US$ for pundet (ca 450 g). Det var ikke vondt, men det var ikke spesielt godt heller. Det smakte i grunn bare salt. Mulig det fungerer bedre tilberedt.

Fra Mayreau seilte vi videre forbi St. Vincent til St. Lucia. St. Vincent og Grenadinene utgjør tilsammen ett land. Vi ble frarådet å stoppe på St. Vincent. Voldelige episoder ble referert til og de fleste seilere vi møtte nøyde seg med å seile forbi. Vi stoppet heller aldri på St. Vincent, men vi har aldri sett en flottere øy med sine grønne bratte fjell og klipper. På grunn av de høye fjellene regner det mer her enn andre steder og øya er svært fruktbar.

Tilbake til St. Lucia, øya vi ankom etter kryssingen av Atlanteren. Det føles på en måte som å komme hjem. Nå utforsket vi nye byer og ankringsområder.

Byen Soufriere var også et sted man burde være litt «på vakt» for. Heldigvis hadde ikke vi fått med oss det og tilbragte tre dager her. Det angrer vi ikke på.

image

image

I Soufriere besøkte vi «The Sulpur Springs». Et vulkansk område hvor vi unnet oss selv et gjørmebad. Bademesteren lovet at vi ville føle oss 10 år yngre.

Etter badingen tok vi bena fatt og fikk sett litt mer av byen. Vi kikker oss alltid om etter steder der de lokale velger å spise. Vi kom over et hyggelig sted der vi fikk servert både fisk, kjøtt og ulike salater tilberedt på lokalt vis til en rimelig penge. Vi kom i kontakt med stedets DJ, og vi fikk lyst til å komme tilbake senere samme kveld. Kvelden ble tilbragt fra pub til pub og mang en rompunch ble nytt sammen med de lokale. En hyggelig kveld!!

Dagen etter gikk turen videre til Marigot Bay før vi ankom Castries, øyas hovedstad. I forbindelse med ARC vant vi 1.plass i dobbelhand sailing og middag for to på hotellkjeden Sandels. Vi hadde bestilt bord til kl 17.00 og etter at både politiet og imigrasjonspolitiet tok oss i mot på jollebrygga med forsikring om at de ville passe på både båt og jolle satt vi i taxi på vei til hotellet kl 16.30.

Vi ble tatt flott i mot og skjønte med ett at dette var større enn vi var forberedt på. Vi kunne velge mellom 9 ulike restauranter og siden middagen ikke ble servert før kl 18.30 kunne vi gå opp i den ene baren, ta noen drinker og litt snacks så lenge.

Jaaaa veeel, all inklusive altså ? Det ble en kveld litt utenom det vanlige.

Neste morgen fikk vi selskap i havna, men vi skulle videre til Martinique.

image

Etter fem timer nydelig seilas har vi nå vært på Martinique i nesten to uker. Den første uken på svai i St. Anne med hundrevis av andre seilere. St. Anne er en liten hyggelig by med små butikker og kafeer, fine turstier og flotte strender.

Solnedgang i St.Anne

Solnedgang i St.Anne

Bursera Simaruba (Vestindisk bjørk)

Bursera Simaruba (Vestindisk bjørk)

Stranden Salines

På svai i St.Anne

Vi ble fort glad i den lille byen der solnedgangen hver kveld feires med fanfare og solhilsen fra canadiske seilere i nabobåten.

Så- tilbake til start. Fortsatt på Martinique, i havn på Le Marin. Kapteinen har funnet feilen. Det var lekkasje i et lokk på varmeveksleren. Nye deler er skaffet og feilen er reparert.

Etterhvert skal vi sjekke ut av Martinique og inn på Dominica. Men først må vi sjekke inn på Martinique igjen fordi vi har vært her lenger enn først planlagt….

En forsinket nyttårshilsen fra Mosaikk!!

Hei

Nyttårsaften ble for vår del feiret på Tobago Cays. Tobago Cays er en liten ubebodd øygruppe som er beskyttet av Horseshoe reef. Hele området er et naturreservat og vi har hørt at dette skal være et av de beste stedene å snorkle i Karibien. Det er et helt utrolig flott fargespill i vannet av ulike blå, turkise og grønne toner, strendene er hvite og stjernene lyser opp nattehimmelen.

I fem dager har vi befunnet oss mer under enn over vann. Med maske, snorkel og svømmeføtter er vi plutselig del av en annen verden der vi svømmer med fisker i all verdens farger, skilpadder og rokker.

Vi skulle hatt undervannskamera, men det ville nok uansett være vanskelig å gjenskape opplevelsen det er å svømme mellom korallene. Vi gjør likevel et forsøk med noen bilder for å gi et lite inntrykk.

På svai

På svai

image

Jakob tar nyttårsdusjen. Deilig å få av seg alt saltet.

Jakob tar nyttårsdusjen. Deilig å få av seg alt saltet.

Eirin tilbereder nyttårsmiddagen; Red Snapper med sitronrisotto og Brownies med krem og Champagne. Det var bare sigaren som manglet!

Eirin tilbereder nyttårsmiddagen; Red Snapper med sitronrisotto og Brownies med krem og Champagne til dessert. Det var bare sigaren som manglet!

Union Island, Clifton bay

For to dager siden kom vi til Union Island, Clifton Bay. Øya ligger kun 5 nm fra Tobago Cays. Overfarten som tok litt under en time ble brukt til å vaske både mannskap og båt da vi ble møtt av en kraftig regnbyge.

Clifton er en aktiv liten havn med en «cosmopolitan atmosphere» kan vi lese oss til i Windward Islands 2015-2016. Og ja, det stemmer for så vidt når vi rusler gjennom hovedgaten. Kafeer, restauranter, kite&surfshops og handcraftboder ligger tett og har et improvisert og hjemmesnekret sjarmerende utseende. Fargepaletten finner vi ikke i noen byggesak hjemme i Norge. En bod som har blitt stående halvferdig i fargestifter turkis og fersken føyer seg bare inn i resten av gata. I gaten bakenfor går mennesker, kyr, geiter og høns fritt, mens vi var der tilsynelatende i harmoni.

"Streeten i Clifton"

«Streeten i Clifton»

Bakgata...

Bakgata…

image

Tonic Man

Det finnes en mann for alt; fish man, bread man, coconut man og Tonic man. Tonic man ble vi kjent med i Clifton. På et bord langs hovedgaten hadde han rigget seg til og solgte egenproduserte naturviner og utredrikker. Med et stort engasjement fortalte han om produktene sine. Tonic man bor og har verksted på St. Vincent, men reiser fast til Clifton. Alt er 100 % naturlig, også vannet han bruker kom fra naturlige kilder på St. Vincent.

Tonic Man forteller oss også at det dyrkes Marihuana og at han kjenner til «the best shit you ever find». Vi spurte og grov om forretningsvirksomheten, produksjonen og lovligheten.

Engasjementet økte etter som handelen nærmet seg. Det er drikker som  forebygger kreft, diabetes, treg mage, impotens, hevelser og depresjon.

Vi har fått selskap. En gutt har stilt seg opp ved siden av oss og lener seg mot bilen til Tonic Man; «Dont listen to him», sier han. «He is a liar and he talks to much». Kan ikke du finne på noe annet å gjøre, sier Tonic Man.

Vi er overbevist, dette er bra saker! Vi ender opp med en flaske Jarplum wine. Spennende å møte en fyr med så stort engasjement, kunnskap og tro på egne produkter.

Tonic Man - handelen av Jarplum wine gjennomføres.

Tonic Man – handelen av Jarplum wine gjennomføres.

Coconut Man

Veien går videre til det lokale fruktmarkedet. Vi er på jakt etter grønne kokosnøtter. Nøttene kalles «water nuts». De er tidlige i modningsprosessen, fylt med vann og har kun et tynt lag med fruktkjøtt. Damen i fruktboden roper bort til en mann som sitter på en benk, The Coconut Man. Før vi har rukket å snu oss er han på vei opp stammen på den nærmeste palmen. «How much, whats the price», roper vi opp gjennom palmebladene. 5EC (ca 15 nok), roper han ned til oss. Ok, god deal tenker vi!

Film: http://youtu.be/kiUh22LHel4

image

image

Coconut Man

Coconut Man

Det er tydelig at vi har møtt «THE Coconut Man». Dette er noe han kan, og vi er imponert. Med kraft og presisjon skreller han toppen og snitter et lokk og et hull som vi drikker av. Når vannet er drukket opp kløyver han nøtta i to, kutter av et flak som vi bruker som skje for å ta ut det som er av fruktkjøtt.

Benken har nå blitt samlingssted for flere som ønsker kokosnøtter. Damen i fruktboden som ordnet det hele er ikke helt fornøyd da hele gevinsten går til Coconut Man. Men, etter at også hun får en nøtt blir stemningen en annen.

Jeg tror vi var heldige som fikk oppleve og treffe mannen med den lokale kunnskapen. Det var tydelig at flere lokale også satte pris på denne happeningen.

© 2018 S/Y Mosaikk

Theme by Anders NorenUp ↑